Har slått meg at rapportene fra UCD og Dublin, av naturlige årsaker, har uteblitt den siste tida. Dette tar jeg selvsagt sjølkritikk på og lover å forbedre meg på det området, og det skjer fra og med dags dato. Vi starter med UCD AFC,"the Students", "The Blues", "College"; kjært barn har mange navn, hvilket ikke er noe unntak for UCDs fotballag. Inntil 2008 også det eneste universitetslaget som spilte i egen toppdivisjon i Europa.
Det så stygt ut i fjor høst etter at Shamrock Rovers senket dem 2:1 på Tolka Park og nedrykket fra Eircom League var et faktum. Ikke først og fremst av økonomiske årsaker, faktisk var UCD det eneste laget som ikke hadde fått FAI (det irske fotballforbundet) på nakken på grunn avøkonomisk rot, men mest på grunn av de spillerne de måtte gi slipp på av sportslige årsaker. U-21 landslagspillere finner du ikke i 1. divisjon på et deltidslag. Det ironiske med UCD var faktisk at de klarte å holde på spillere som Robbie Doyle, Conor Kenna, Darren Quigley, Shane McFaul, Ronan Finn, Gary Dicker, Darren Forsyth, Timmy Purcell, Conor Sammon og Ian Bermingham, mens Derry City, ikke hadde en landslagspiller på 30 år før i desember 2008, og da for Nord Irland. Uansett, laget rykket ned, og det var ikke fordi laget tapte stort, men fordi de aldri klarte å score. 19 mål på 33 kamper, og delt toppscorer med 3 mål hver; slikt blir det aldri elitespill; uansett hvor mye en ønsker det. Sjøl ikke i Irland.
Nå, drøye 5 måneder seinere er Bermingham gått til Shamrock Rovers, Conor Kenna, Brian King og Alan McNally til Drogheda, McFaul til Sporting Fingal, den veldig kompetente keepren Matt Gregg til Bohemians (hvilket sier sitt om kvaliteta), Doyle tok turen til Dundalk. Videre gikk talentet Enda Stevens til St Patrick's og Shane FitzGerald til Galway mens McWalter bare forsvant. Dicker på sin side kom aldri tilbake fra Stockport, Quigley og Sammon gjør sitt for å få katolsk flertall i Nord og har nå blitt fast i Derry. Siste mann, Darren Forsyth syntes tydeligvis at storbylivet blei for tøft og forlot Belfield til fordel for Bray Wanderers nede i Wicklow. Med andre ord, det er mye oinstitusjonelt talent som har flydd over de lave murene rundt mektige Belfield Bowl. Derimot, istedet for håplause resultater og midt på tabellen tilværelse for the Students, som kjennetegner lag som går i oppløsning, har laget sålangt full pott.
Etter seks kamper er vi oppe i 18 poeng og sterke 15:3 i målforskjell. Forrige serierunde var det en retur til Tolka Park og møte med det tidligere storlaget Shelbourne som endte i en sterk 3:1 seier (hvor Shels fikk 2 mann utvist, mens UCDs Shorthall også fikk rødt), mot det antatte favoritten til opprykket. Selv etter en noe svak serieåpning mot Limerick (2:1) hjemme, ser det ut til at det nye maskineriet har kommet i gang. Litt skal en da ha igjen for å være alndets største universitet og ha riklig med generøse stipender! Serieledelsen kom i 4. runde etter 2:1 og revansje over Finn Harps avgjørende 2:0 seier i tilsvarende kamp i Donegal under nedryksstriden i fjor. Så at laget har lagt et godt grunnlag for resten av sesongen, og neste omgang, den 17., hjemme mot Wexford som sliter på nedre halvdel av tabellen, samtidig som de to hovedutfordrerne i Sporting Fingal og Shelbourne møtes gir mulighetene for en luke i toppen. Slikt liker vi.
Possitivt i år er at det er langt flere som scorer, og de som scorer de får faktisk inn flere. Så langt er nye Ciaran Kilduff som står som toppscorer med 5 mål, hvilket, vannvittig nok betyr at laget allerede etter 1:5 av sesongen har en målscorer som har lagt dobbelt så mange mål som tilsvarende spiss hadde etter hele fjordåret! Videre har også Billy Brennan vist seg som en god erstatter for Matt Gregg, og med backen Evan McMillan som en potensiell målmaskin(!) ligger det godt an for opprykk.
Go Students!
