torsdag 30. oktober 2008

1922 på nytt

Med mindre en er i posisjon i Norge er det svært lite som ser ut til å gå bra for de sittende regjeringer rundt om kring. I Norge og i Storbritannia; for nå ser det endelig ut til at Gordon Brown faktisk får økt støtte etter å ha fått bank av de Konservative siden han tok over etter Blair. Så helt svart er det da ikke. I regjeringskontorene rundt St Stephens Green og i Kildare Street er det mindre harmonisk, som mine tiligere innlegg har konkludert med. Green begynner å telle på knappene om hvorvidt koalisjonen med Finna Fáil og Progressive Democrats er formålstjenelig, og hvem som i det heletatt holder PD sammen er for meg, og de fleste andre, et mysterium (PD gikk i oppløsning i starten av september).I dag kom det første partibarometeret etter Brian Cowens retrett på deler av kuttene i Helsetjenesten og skattejusteringene, og for å si det mildt: They're pretty focked.

Finna Fáil - - - - - - - - 26 % -10
Fine Gael- - - - - - - - - 33 % +5
Labour - - - - - - - - - - 15 % +6
Sinn Féin- - - - - - - - - 10 % +1
Green - - - - - - - - - - -6 % -1
PD - - - - - - - - - - - - 2 %
Independent - - - - - - - -8 %

Med andre ord, for første gang siden Eamon de Valera fikk FF inn i the Dáil er partiet MINDRE enn Fine Gael på en måling; for ordens skyld, FF ble valgt inn i 1928. Med litt lett hoderegning ser vi også at Labour og SF nå tilsammen er like store som FF, hvilket for mindre enn to måneder siden ville ha vært utenkelig, og dette presser frem en interesang situasjon i parlamentet: hvem vil bli de første til å samarbeide med SF? SF har vunnet mange gode saker det siste halve året, og har satset stort på å etablere seg som et parti for de under 30 (hvilket ikke er dumt nå f.eks FF dominerte byer som Galway har nesten hver 4. innbygger i den kategorien), nå kan vokse fram som en reell politisk maktfaktor. Samtidig går Green igjennom samme krise som SV hjemme har måtte gå igjennom. Dette er samtidig som PD trapper ned aktiviteten og de tre uavhengige TD'ene som støtter koalisjonen begynner å høres ut som Enda Kenny (opposisjonslederen), mens et intern opprør i FF truer med å implodere hele byggverket Bertie Ahern fikk bygd opp før han ble tatt for hestespill med offentlige middler.
Saken om hvem som skal ta over, og hva FG skal gjøre når de gjør så gjør det hele mer interessant. Forskjellen mellom alternativene er tilnærmet fraværende, eller mer presist: litt som å velge mellom Demokrater og Republikanere. Fine Gael har stått på barrikadene og kjempet mot innføringen av betalt høyere utdanning, mot kutt i helseordningene og skatteøkningen som ble foreslått. Problemet blir: hva skal de gjøre anderledes? Finne Gael er for at utdanning skal koste, det er ingen vesentlig forskjell på FF og FG der, både FG og Labour (av alle) vil ha et (enda) lavere skattenivå og FG vil heller subsidiere private sjukehus enn å gi gratis helsestell til hele befolkningen. Alternativet til koalisjonen FF-G-PD vil være FG-Lab-(G), eller FF kan bryte med alle prinsipper og gå sammen med SF, men aldri i livet om SF vil gå med på det. Enkelt forklart: forholdet FF-SF er helt likt det mellom AP og FrP, de slåss om de samme velgerne og er i all hovedsak også tuftet på like skillelinjer; FF og SF som motstandere av den Anglo-Irske avtalen, og Irsk rett til uavhengighet, mens AP-FrP er utslag av to tiders arbeiderklasser som begge oppstod i grupperinger som følte/føler seg oversett av en undertrykkende politisk kultur og behovet for å "skape en himmel efter sin egen skikk". Et tredje alternativ finnes ikke. Labour og Sinn Fein kan tilnød stemme sammen, men de to vil aldri, aldri, med mindre det avsløres at FF og FG i hemmelighet har inngått en avtale med Storbritannia om varig britisk styre i Nord, kanskje da vil SF klare å karre til seg nok stemmer til å klare seg alene, men noe som helst samarbeid virker bare for usanslynlig. Følgelig er det store spørsmålet: hva pokker gjør oppunionen om det blir en regjeringskrise og Cowen går, Kenny kommer og politikken fortsetter i all hovedsak slik som under Cowen.
Det er 1922 på nytt. Ikke i den forstand at det er på randen av borgerkrig, men det faktumet at det igjen er helt åpent hva som kan bli utfallet om det skulle oppstå en regjeringskrise i nærmeste framtid, eller i løpet av de 4-5 årene regjeringen har igjen å sitte. Denne gangen har derimot SF vinnen i ryggen, FF har ikke de Valera og Michael Collins kan ikke redde FG. Labour derimot står i Status Quo; de er fremdeles tredje størst, som da, og har ikke veldig mye å komme med, men at innflytelsen plutselig kan begynne å bety noe, noe mer utover det å sikre FG et lite flertall over FG, det kan skje og det kan bli gøyalt her.

Apoligies, Martin.

I want to apoligies to Dr. Martin Butler for blaming him for everything that is wrong with UCD. In fact, I did a quite embarrising mix-up with Dr. Hugh Brady. Dr Butler are the Vice-President for Students, and are THE most active leaders when it comes to communication with the student branch her, hence, he are often held respossible for what the rest of the University Presidency may come up with. However, Dr Hugh Brady...the man who gets a 19 % increase in his salary, bringing it up to €270.000 a year (the salary were €205K when I become president i 2004) due to what is told to be a result of "the changeing nature of the Presidency", and that do not include the free residence in the University Lodge in Greenfield. Dr Brady are the man behind the reorganizing of the University, and one of the hardest defenders of College Fees. There is something with the rhetoric that isn't right:

This is not a restructuring driven by the need for savings. It is
primarily driven by our academic needs and by our need to maximise our teaching and research potential. To do that we need to free up academic staff to participate in those types of activities and yes at the same time to provide the most efficient administrative infrastructure to support them, but it is primarily an academically-driven enterprise


If we can generate a 24/7 twelvemonths a year type of culture we will draw many people onto the campus who may not have been here for many years and who will, for the first time,appreciate what a beautiful campus we have.

UCD is a very strong brand nationally but less so internationally. As wemove into the more competitive international environment, we need to look at the name and consider whether it needs changing. As you know our officialname is University College Dublin, National University of Ireland, Dublin. That per se is not ideal. The word college in the North American context can suggest a purely undergraduate teaching institution. You mentioned Newman University and indeed I have heard many other names being brought forward.

"it’s interesting the same issues came up within each of the components of the dialogue process"

We’re talking about maximising the impact of €200 million of taxpayers’ money"

"It is primarily driven by our academic needs and by our need to maximise our teaching and research potential"

"to maximise our academic performance while at the same time obviously lobbying others to invest in us to a greater degree"


Sorry mate, you spent too long time in the US and Harvard. Your in Ireland now, get real, wake up or take your posession of enteprising and fock off. Too bad i'm not here to the spring, this is going to turn nasty.

tirsdag 28. oktober 2008

Resymé av de siste dagers hendelser.

Da har man endelig litt tid til å skrive igjen, hvilket har vært en mangelvare den siste perioden, hovedsaklig på grunn av fatalt opplegg fra UCDs side (slik går det når en for en hver pris skal ha markedsorienterte universiteter, jeg er ingen enhet, ta den Dr. Butler(et navn som forresten forfølger meg)!), og helgetur til Galway. Sistnevnte noe en faktisk har sett framtil.
Kan i grunnen hoppe tilbake til Torsdag. Torsdagkveld kl 9.30 PM lokal tid, hvor jeg da plutselig fikk det innfallet at jeg skulle se på en av de nå åtte filmene jeg har kosta på meg her. Valget fallt da på Saoirse? som er irsk for "Frihet?". Veldig kort fortlat er Saoirse? no så uvanelig som en irskspråklig film, det vil si at introduksjonen lyder som så:

SAOIRSE? an dara scannán stairiúill a rinne Gael
Linn faoin gcaoi ar baineadh féinrialtas amach in Éirinn. Tosaíonn an scannán le bunú Dháil Éireann sa bhlaian 1919.
Legg merke til den konservative språkbruken da Dáil Eireann blir skrevet på en litt anderledes måte. Greit å huske i tilfelle en skulle komme i en gramatisk diskusjen en sein kveld på byen. Uansett. Filmen er et propaganda mesterverk fra 1961 som tar for seg den irske uavhengighetskrigen fra 1919 til 1921 og til borgerkrigens utbrudd i 1922. Filmen består utelukkende av filmklipp og avisoverskrifter fra den tida, og alt da tonesatt med alt fra the Soldiers Song til noen direkte sørgelige ballader, mens da kommentatoren varrierer med å lese patriotiske dikt og bruddstykker fra aviser, taler, partiprogram og dertil beslektede sjangere og utbryter ved et tilfelle at "For britene er det ikke forskjell på GAA (Gaelic Athletic Association) og Sinn Féin, og løsner skudd mot tribunene på Croke Park som om de var en og samme". Uvant krasst. Og som vanelig ender jeg opp imponert av filmkvaliteten, for med tanke på at kamerabesetningen neppe var offisielle var det ganske imponerene å plutselig kjenne igjen steder i Dublin, Union Jack hang over GPO, at det kjørte britiske panservogner opp O'Connell Street, marskingeværstillinger ved Trinity College, Eamon de Valera inspiserte IRA brigaden i Kerry og det faktum at nedbrenningen av Cork og Trim var filma; Dublin var med et plutselig ikke så harmlaust. Noe festelig var det også, fordi et av filmklippene her i Saoirse? også ble brukt i Michael Collins (som Liam Neeson er skummelt lik) og at artiklen som omtaler at en politi inspiktør ble likvidert av IRA (Ridlet with bullets) som også blir referert til i Collins-filmen (Liam Neeson holder da på å banke opp mannen som likvederte inspektøren fordi han brukte mer enn et skudd siden kuler ikke vokser på trær). En får litt perspektiver av slikt, hvor fredelig det nå enn er her, så er det faktisk ikke mer enn 86 år side Four Courts ble skutt i filler av de som i dag er største opposisjonsparti her. Ga glatt filmen en 5er og gikk til sengs.

Dagen etter tok vi, ISS, bussen fra Belfield og tok vestover i et regnvær som ble med oss så og si hele dagen. Kan egentlig ikke gjengi så mye av de første 2 timene av turen av den enkle grunn at Undertegnede tok kvelden allerede før vi hadde forlatt Co. Dublin. Da jeg sperret øynene opp igjen var terrenget helt likt som da vi starta, bare at gresset var enda grønnere. Fantastisk grønnt. Dessuten var vi nære Athlone in Westmeath, hvor det forøverig var tilbud på julenisser og skinnsofaer. Jeg for mindel nøyde meg med å kapre den euroen som stod igjen i ei vogn og kjøpte meg en bagett sammen med to andre mens resten løp på McDonalds. Jeg får vel korrigere meg sjøl litt, vi var riktig nok i Athlone, men vi var bare ved motorveien, på et sted som var forbløffende likt Åsane, bare noe mindre kupperte og planlagt fra byutviklingsetatens side. Fra Athlone kasta vi oss ut på en vei som blei smale og smalere, det ble lengre og lengre mellom husa synkront med at mellomrommet mellom bussen og møtene busser ble mindre, så ble steinhjerdene og saua mange; og da var vi i Offley. Nærmere bestemt Clonmacnoise.

Clonmacnoise er DET gamle religiøse sentret i Irland, og da meiner jeg senter som i senter, for dette er omtrent så midt på øya som det er mulig å komme. Grunnlagt på St Patricks tid av en lokal helgen, hvis ku kunne redde folk fra helvete er stedet nesten som et bilde på Irlands historie. I sine glansdager hadde stedet rundt 7000 innbyggere og tre "katedraler" i tillegg til at det var her alle missjonærene Irland sendte til Europa ble utdannet, og fungerte som et maktsentrum for keltiske høvdinger i en mannsalder. Så kom vi. Stedet har blitt plyndret ikke mindre enn 14 ganger av vikinger, stategisk som det ligger til like ved Shannon. I tillegg var normanerne og britene innom 8 ganger, sist gang med det resultatet som dere ser på bildet, og til slutt har irene sjøl plyndra det en håndfull ganger, trolig noe som bygger på en misforståelse eller en BIFFO (Big Ignorant Fucker From Offley) som ikke helt hadde forstått hvordan dette medplyndringer fungerte. Tilbrakte da snaue to timer på stedet, hvor forøverig pave Johannes Paul II holdt preken i 79, stolen hans var forøverig usedvanelig ubehagelig og kald. Etter dette tok vi oss ut på veien igjen, dukket oppigjen i Roscommon og kostet gjennom det grønne, steinhjerde herjede landskapet. Tok igjen kvelden og våknet oppigjen i det vi svingte inn i Galway sentrum. Hostellet, som lå vis-a-vis det norske konsulatet, kan på det aller varmeste ambefales, sjøl om innehaveren er besatt av creps og er en pen blanding av bayer og australier. Delte rom med 4 tyskere og 1 amerikaner, og hadde det egentlig storarter. Riktig nok ble disse igjen da vi gikk ut, men begynner nå å få såpass mange bekjente over her at en ikke blir isolert om noen ikke blir med ut. Vi fikk fulltreff på første forsøk og ende opp på et sted hvor det var levende musikk, blant anna den flinkeste og peneste felespillern jeg har sett. Så, naturlig nok da jeg fikk sitteplass tre meter fra trioen (fele, banjo/gitar, tromme)og Guinnessen i hånda falt jeg fort til ro og erklærte stedet som naturlig habitat. Etter to pints trakk vi ut i den isende vestkyst kulda og trakk ned til McDonagh, som er Connaughts beste fish'n chips. Da en kommer inn henger det et bilde av innehavern som håndhilser på Gerry Adams. Her overrasker jeg meg sjøl. Det er ikke fordi det henger et bilde av Gerry (eller Jerry som de hadde prestert å skrive) Adams på veggen der jeg blir overrasket, men det faktum at mannen spiser Fish'n Chips. Trodde da det var sjølve symbolet på det britiske kjøkken, og at det ikke var i hardbarka irsk republikaneres interesse å bli avbildet mens de etter all sansynlighet hadde konsumert en posjon britisk kultur! Merkelig sak. Veit igjen ikke helt hva jeg spiste, men Hake smaker i alle fall godt, og husk inderlig på å bestille på 7 minutter. Kvelden etter der dabbet egentlig litt av. Gruppa gikk litt i oppløsning etter at vi hadde besøkt King's Head, grunnlagt 1649, som egentlig var fin, men litt vel Dublin-aktig tatt omgivelsene i betraktning. Dessuten var det to spanjoler som tok ledelsen i å avgjøre hvor gruppa ville, og da skjedde det igjen et interessant fenomen: det er faktisk mulig å gå en time i en irsk by uten om å finne en pub. Da det blåste stiv kuling og tempraturen sank ned mot 0 og en står i døra på en pub, men må snu fordi tre av åtte personer mener at det ikke er god nok musikk på sted, og bestemmer seg for å gå innigjen på pub nummer to, som i mellomtiden har blitt såpass fylt opp at det å flytte seg ikke lengre er en sjølfølge, kan få sjøl tolmodige sjeler til å få problemer med å moderere seg, og to av tyskerne på gruppa ble til slutt veldig ærlige når det gjalt å si hva de syntes om organiseringa.




Dag 2. Dagen gikk i sin helhet med til å forflytte seg med buss rundt om i County Clare, som gir gode assosiasjoner til filmen The Boys from County Clare, med Andrea Corr og Bernard Hill, men området kunne også minne veldig på noen av scenene i Trsitan og Islode. *Host* Gikk i det lengste rundt og håpa på at Isolde og/eller Sophia Myles skulle sitte på noen av klippene og stirre utover havet, hvilket jeg ville ha satt pris på, absolutt. Dessverre gjorde de ikke det da, og siden jeg i det hele har relativt store problemer med å gjengi hva jeg faktisk så, siden hele øya viser seg å væra bedre enn på film, og mye bedre enn det jeg hadde forventa, at jeg bare ber dere se litt på the Cliffs of Moher og så tenke dere en hel kyst som er litt lik det der, legg til ting som vil gjøra forestillinga deres til en parodi på Irland, gang med to, og dere kan tenke dere hvordan Co. Clare da er. ferdig med det. Vestkysten er også litt festlig av politiske grunner; som et av få steder i Irland er det faktisk her åpen motstand mot EU. Faktisk var et skilt med den vante propagandaen (veiprosjekt finansiert med så så mange prosent fra EU) tagget ned med et stort forbundt skilt over stjernene og påskrevet "IRISH ROADS, IRISH LAWS" Tilbake i Galway var oppskrifta ganske lik den fra i dagen før, bare at vi, det vil si ei gruppe bestående av to franskmenn, en østerriker, en japaner, to ukjente og tre tyskere inkludert meg løp innom en annen pub, som vistnok skulle væra god. Jeg satte meg igjen fast i baren, og erklærte stedet allerede under Ulieann pipe soloen for et naturlig habitat og forsvant litt i stemningen. Med unntak av en alt for stresset bartender var dette stedet faktisk enda bedre enn dagen før av den enkle årsak at det var større så en ikke stod oppi hverandre. Snittalderen var godt over 40, som en konservativ gjentning, men stemninga var det ikke noe å si på, og før jeg hadde fått med meg at kvartetten (Ulleann pipe, fele, fløyte banjo/gitar) hadde gitt seg hadde en ny, eldre type inntatt scena og stemte i "Go on Home British Soldiers go on Home", mens resten av puben sang med. Min teori om at det eneste som er feil med filmer fra Irland er at sanga i filmene er langt mer politisk korrekte er betydelig styrket etter dette. Dagen etter fortalte en annen jeg har blitt kjent med at de hadde kommet i prat med en lokal fra Galway, og han omtalte Dublinere som briter...hvilket aldri i livet kan væra noe positivt. Trur Senterpartiet muligens kunne ha tatt innpå AP om vi klarte å få en slik radikal holdning rundt om i Norge, og vi for en gang skyld kunne la Bergenserne være i fred og heller fokusere distriksdebatten på arrogante dansker i tigerstaden. Merker at det er en retorikk jeg kan like. Uansett var det nok den kvelden jeg for fullt opplevde ytterpunktene i irsk kultur; fra "Fields of Athenry" (hvilket vi må kjøre over for å komme til Galway) og Boys of the Old Brigade og hvor det ble stemt i for full hals på refrenget "Oh, Britain, why did you give us this Reign of Terror" på den puben jeg ikke husker navnet på til Hotell Spanish Arch hvor det gikk i Queen, Pink Floyd og filmmusikken til Top Gun, hvilket for en gang skyld (ang sistnevnte) var et kjærkommet innslag. Galway ambefales.

Dag 3. Egentlig en veldig fin dag hvor jeg starta dagen med en morgentur før de andre, noen fordeler med å pakke på kvelden må det da være, og titta litt på Galway, som jeg til da bare hadde sett på kvelden. Galway er som de aller fleste irske byer, ei hovedgate og flere små tilstøtende sidegater med et utall av butikker, trolig fordi en i stor grad har klart å styre unna fristelsen med å etablere kjøpesentre og på den måten sannere handelsnæringa i sentrum. Unntaket ligger i at byen er veldig godt bevart, og har i motsetning til byer som Cork of Dublin vært skånet for krigføring etter at Cromwell fjernet byen fra karte på midten av 1640-tallet, derfor er det så og si bare originale hus i sentrum, blant annet deler av bymuren fra 1500-tallet. Kærte faktisk at Christoffer Columbus var innom på en svipptur for å be en gang rundt de tider han gjorde det stort i Karibien. Avrunda besøket med å svi av €50 på en Aran genser, til store protester fra den tyske delen av gruppa som lurte på hvorfor jeg skulle kjøpe det de ville ha kalt for en Norwegische Jumper, og det trur jeg sannelig har vært den beste investeringa mi her; er så bikkjekaldt i Dublin at det er nesten på grensa til litt kvialt å gå ut om mårra'n, men så var det det å leve opp til det ryktet vi har over her da.

fredag 24. oktober 2008

In present Time, at a Island not too far away.

*Star Wars Main Theme*

It is a hard time for the Republic: the Force, the Celtic Tiger, are weak. The Budget crisis continues and hauntes the Goverment buildings. The Finna Fàil-Progressive Democrats-Green coalition are crumbling. The Independent TDs are threathning to leave the Alliance and a several Backbenchers are at the brink of revolt ageinst their own Taoiseach and threathning Taoiseach Cowen to leave the the Party. In a embarrising retreat have Cowen canceled the cuts in the Medical Cards for those over 70, and the 1 % increase in tax levy from 33 % to 34% have been wrecked.

Tuesday it came to open engagement between Students and Imperial Gardai at Belfield as a lesser and lesser admired finance minister Brian Lenihan arrived at UCD to support the University Presidency in the introduction of College Fees. At the same time the Health minisiter and tree other TDs representing the Taoiseach were refused to speak to 1800 pensioners as they was told the be a shame and then out-sounded by "We Will Overcome" song by the mob.

The Rebells are mobelizing! Thursday 25.000 Students, Teachers, and Pensioners united their force and marched up O'Connell Street, met Sinn Fèin and Labour and rallied in front of Lenster House in the largest Irish demonstration in years. At the opposit side of the street were the Housing Minister cuting to the bone, leaving the Market to rule the rent on mortagues to Public housing waiting for the New arriving Northern Dublin.

In Paris are president Nicolas Sarkozy not sattisfied with the Lisbon Referendum and gather support among French MEP and their followers for an political Isoloation of the Republic untill a second referendum in best democratic tradition gives the Union the right result and a Yes to the new constitution. In addition he blames Taoisearch Cowen to increase the resent recession for bailing out the Irish Banks.

It is a dark time for the Empire....wait...they do not even practice souvereignity over their entire Isle...the other Army are more known then the national...and they are subjects to the European Central Bank...and the Parlament in Brussell...and do as they are told in foreign affairs..damn...eh..uhm

It is a dark age for the Free State... Republic...Ireland...whatever. It's recession!

onsdag 22. oktober 2008

About last weekend.

Appologies for my absence the resent week, but, I have had a rather hectical period, which contains a though farwell, a debate between Aristotle and John Stuart Mill, some dusty hours at the James Joyce Library and a Russian history essay who suddenly appeared infront of me. Finally I were quite lucky at Monday when I got the last remaining ticket to the ISS' tour to Galway. So'm leaving tomorrow morning. Since I wnat to tell ye about the weekend I spent with Lady Scaramouche I have decided that the only person who are able to describe the weekend best is here. Yes, for me it was a regular weekend, with that difference that she were there as well...which was absolutly brilliant, but non the less, a much greater experience for her, since she were in this city of Memories for the very first time. She's a hell of a writer! Visit her blogg and read her experience. I approve every word; a grand description from a even greater person.

mandag 20. oktober 2008

A Farewell at Dublin Airport

As I sad farwell to Scaramouche, as she sett back to Norway after spending this weekend here in Dublin, and left the Departure hall at the Airport i finally felt the words, the content, of the Wolfe Tones song, Flight of the Earls. Heard it for my first time some four weeks ago nearly as a mistake, but now I realize the felling beyond the words as I put myself inside one of the local busses towards Dublin, and suddenlly realized that the autumn were upon us; walking down O'Connell Street waching the last leafes falling to the sidewalk, how grey and dark the buildings faceing the street had become and feeling the frezing winds and feel the icey rain. Perhaps a cliché, but as we did find out, IRELAND is huge a cliché, or rather a parody on its self...so that can't be wrong.

Dedicated to this morning.


I can hear the bells of Dublin in this lonely waiting room
And the paperboys are singin'in the rain
Not too long before they take us to the airport and the noise
To get on board a transatlantic plane
We've got nothin' left to stay for,
We had no more left to say
And there isn't any work for us to do
So farewell ye boys and girls;
Another bloody Flight of Earls
Our best asset is our best export, too....

It's not murder, fear or famine
that makes us leave this time
We're not going to join McAlpine's Fusileers
We've got brains, and we've got visions; we've got education, too!
But we just can't throw awaythese precious years
So we walk the streets of London,
And the streets of Baltimore
And we meet at night in several Boston bars
We're the leaders of the future
But we're far away from home
And we dream of you
beneath the Irish stars



As we look on Ellis Island,
and the Lady in the bay
And Manhattan turns to faceanother Sunday
We just wonder what you're doingto bring us all back home
As we look forward to another Monday
Because it's not the work that scares us
We don't mind an honest job
And we know things will get better
once again
So a thousand times adieu,
We've got Bono and U2
All we're missin'is the Guinness, and the rain

So switch off your new computers
cause the writing's on the wall
We're leaving as our fathers did before
Take a look at Dublin airport, or the boat that leaves North Wall
There'll be no Youth Unemployment any more
Because we're over here in Queensland,
And in parts of New South Wales
We're on the seas and airwaysand the trains
But if we see better days,
Those big airplanes go both ways
And we'll all be comin' back to you again!


torsdag 16. oktober 2008

O'Blainey who?

I do enjoy taking the Irish politics course, mostly, after being the only one to be able to explain the Irish voting system, our tutor from time to time find me a bit interesting in that way that a Norwegian goes Continental to study politics, and then ends up in Dublin, taking Irish politics. None the less, some embarrassing moments do occurs. I do, I guess, compared with other Norwegian, have a bit broader understanding of the Irish society and its politics, but I'm still a foreigner. And, importantly, I have been here for only 2 month. Therefore it is quite limited the depths in Irish politics I have managed to go into, so when it's coming to local elections in the early 80s, referendums in the 70s, the personalities to the TDs in general, local issues in county Wicklow..I find myself a bit...helpless, in the discussions. Furthermore I do not possess a broad knowledge in the Irish social thought. For example: We were discussing the fact that the right to free health care for they over 70 have been cut away from this years budget, and I get the question: what is your opinion about that? For the first, I think the entire population should have the right of free health care, therefore this cut, in my view, are a right winged policy who only gains them who have the most in the beginning, taken to account that the tax level here are ridiculous low. In another way, the whole idea with free health care for them over 70 are a quite new policy here, introduced back in 97, so in another perspective: Easy come, easy go, and easy come again. Hence, at least a positive development at that front until the recent set back. I just find it quite hard to start arguing internal Irish affairs. I have no idea who proposed what when. I do not know which kind of legitimacy the health system has after it was transferred from the Church to the public some years ago, hence would the people rather go back to the Church than paying the public; the Irish isn't that secular, yet. I have no ideas about the actual extend of the social security net here, if they over 70 have other good deals who may weigh up for the los of health care. It's just: If I'm going to have personal meanings about an issue, I also want to know the context. Bad enough for me the context way to often goes local, concerning primary schools in Mullingar and Kilmacanogue and TDs not elected to the Dàil.

As mentioned in the last amendment to this blog, Kjell Aukrus would love this place, and for those of ye who have read his works, mainly the Flaaklypa Telegraph, know how it from time to time refer to totally unknown people who get their names mentioned during late evenings in Slidre, unknown persons who never attend, invited or not so on and so on. This is a bit like the Irish politics tutorials I got. Today, wiles talking about the actual power of TDs representing a party versus the TDs who are independent and different situations were some of the last mentioned have a habit of declare their dissatisfaction at the floor of the Dàil. "I guess you all know the Independent and their speeches...and of course then O'Blainey" Ten people around me start laughing, and I keep smiling polite wondering who the Hell is that man?

O'Blainey did not attend the tutorial or any other activities organized by the National University of Ireland, Dublin -University College Dublin.

onsdag 15. oktober 2008

Radical Self Owners: the Irish Connection.

Due to requests from the department of Home Affairs, represented by former Midlands Correspondent, in Bergen, I have done some researches concerning the Radical Self Owners, which during the sixties and seventies were represented by Jostein Kroksleiven,the mink owner, in the…eh…"city" council in Vestre Slidre, Norway. I do in that case show to my last work, meeting Sinn Féin, that the present of Aukrust may be found also on this Emerald Isle, due to IRA’s quite optimistic attitude toward self-made mortar design, the ever returings of politicians who say and do stuff they never should turn to the public with and the general Irish need of searching towards higher terrains at late Saturday to Friday nites. Also, during my researches I did find a lady, who I might suspect to be a young Myrullbraaten’s lover, or girlfriend, just have a look in this article from Irish Independents: http://www.independent.ie/national-news/budget-2009/comment-reaction/the-problem-is-you-were-all-paid-too-much-says-105yearold-margaret-1498913.html as it seems that both are still stuck in the 30s, the 1930s.


Returning to the politics, one person does raise as a potential Radical Self Owner, and that’s the Boss himself, Éamon de Valera. Known for his personal involving in nearly everything that entered the Dàil from he created the entire parliament in 1919 to his death in 1975. Though, it should be mentioned that he wasn’t welcome all the time. As his “unknown” brother in Valdres he wasn’t afraid of telling neither the opposition nor his own people what he really thought about them, hence, he had no problems starting the civil war. If the man couldn’t fight Brits, he could fight other Irish. One year later he lost this war, but after some turbulent 20s, he returned with Finna Fáil in 1932, and was the biggest party, which they still are. But, the legend tells that the FF did arrive the Dáil armed, just so nobody should get the idea to block them. That’s a way to solve a gridlock. And therefore, I can imagine that guy, de Valera, as equal to Kleppvold (despite his membership in Labour), raise from his seat at the end of the table and demand his protest added as a note to the Council protocol after losing a vote.

Above a Radical Self Owner in the 1930s.

Then again. Look how that man are similar to a potential citizen not too far from Flåklypa Telegraph’s Main Office in Arbiensgate 2, Oslo? Try to memorize Leif Juster, give him some glasses and order to act as stiff upper lip-ish as possible. See?

Furthermore, the Radical Self Owner Movement in Ireland are characterized by their possession to own 32 counties, and have in radical ways tried to regain this for them self, without any further success. The movement had their days of glory in the 1930s, and was not afraid to pick a fight if the parliamentary framework were in the way for that. I ’32 they demonstrated their will to own by appointing a bacon manufacturer from Limerick as the British king’s representative at the Castle. His reputation as Governor-General however are limited to official parties in Phoenix Park and long holidays, and in more practical terms he did never sign any bill, treaties or documents like that, perhaps a equal of Sport Correspondent Melvin Snerken? Much spare time, quite a lot of consume and little written evidence of his presence? His successor didn’t even live in Dublin an Lár, he rented a private residence (payed by the State, consensus between the Self Owners and the Privateers?) and did not live in the official public residence (fradicalisation of the need to be Self Owner?) and the story ends with a classical Sindre Piltingsrud-Myrullsbraathen situation. At the same time Edward the 7th abdicated in London as he refused to budge for the Prime minister, de Valera had a call to the Radicalized Self Owner outside Dublin, they were chronically in each others throats and did merely speak to each other at all, and tells him that Ireland for the first time in 800 years no longer have a foreign ruler with the poetic words “You are abolished”. The Governor-General, whose ears no longer co-operated should then have replied angry “and you are a even bigger one!”. The research will continue, but first after the upcoming weekend since my dear friend Scaramouche, please read her blog as well, are coming for a visit and help the Irish trade out of the recent recession.



tirsdag 14. oktober 2008

Grey Hound Racing.

I did gamble for my very first time last Thursday. Dogs are cute and practical animals, and they run quite fast, and have quite fun with that creature that are supposed to be a rabbit who they’re trying to track down. That’s a craic for both parts, so I did really enjoy it.

The race took place at Shelbourne Park Greyhound Stadium in Ringsend in the eastern part of Dublin, close to the place the city itself were settled some 1200 years ago. A rather professional stadium, with a lot of tweed jackets, six pence/Irish caps, a well equipped bar and a huge number of bookmakers, both official and less official, but whos present just made it a bit more real. A guess there were some 500 spectators there when we arrived just before the 3rd race, at 20 pm. Since I had no idea how to actually place my bets, I did the second best and four minutes later I was back at the track with a fresh pint with back stuff.

Suddenly captured by the feeling of the need to spend money got me to lower my own record in consuming a pint, due to the short time between the races, and for the first time in my life I have waited longer in the queue in the bar to get served then I spent on consuming the pint. Back by the bets I start investigating the competitors. Racing dogs have quite funny names, and the statistics’ presented by the program were rather...impossible to understand, who the hell should I know if

Oct 1’08 64 525r a5 t4 2.18 21111 st 5L Ld 2,ALd 28.77 Sand 5/1 spk Smooth Maldini 28.77*

Is a complement or if it’s means that the cute little greyhound should try to do something completely different with his life and go back to County Laois?

Any who, and unknown if the resent speed consuming of Irish brewery gods had something with my decision, I found a hound, Kilhedge Queen, a local from Dublin whose odds were fairly 4:1. Since I had no knowledge, and Queen associate me with something positive, I went over and bet, compared to the other from ISS (International Student Society red.am), the huge amount of €10. Then it was straight back to the track. Kilhedge Queen are number six, in stripes (black and white).


As you perhaps may see, I won.And in the time between I placed my bet and the race started the odds had gone from 4:1 and raised to 6,5:1, that’s €65, that’s a bit. And it was there, just after I had handed in the recite, and met the others, that I finally understood the amount I actually had won. €65 is, of course depending on the pub, but at Nealy’s in Grafton Street that’s 13 pints Guinness, or at the Student Pub at UCD 16-17 pints. Taken the last case and translated over to Norwegian prices, were I remember a Guinness cost about 60kr. This means that Kilhedge Queen brought me values for some 960kr, if we use the Guinness Index! That’s a good little dog.

I did play at some other dogs, who never had a chance to win, so some of the profit did go away, but still, I managed to go back home, including a pint at Nealy’s with some friends, with more capital then when I left. Try that in Norway! Have spent some night’s at Hector’s...and you have to either do stock exchange over the cell phone or bee a thief to managed the same in the bar there.

Conclusion; I have to go back, dogs are my best friends and Hound Racing is quite a craic.

lørdag 11. oktober 2008

Radikal turisme og revolusjonær hjemmefront.

Jeg ble i dag den første nordmannen som aktivt oppsøkte Sinn Féin for å gjøre ren turisthandling. Ja, akkurat, turisme og irsk republikanisme går faktisk ganske bra overens, tro det eller ei. La oss være enige om en ting: turisme er nasjonalisme, og Carrol Irish Gifts (suvenir kjede) er Irlands største agitator innen kulturpropaganda, på en hyggelig måte, dog slitsomt kapitalistisk. Åpent døgnet rundt og spiller de samme sangene opp igjen og opp igjen, så, når betjeningen går rundt å synger på sangene som spilles over høytalerne er det enten fordi de har blitt totalt hjernevaska, eller så har det begynt å rable for dem, stakkars. Jeg mener, høre ”Seven Drunken Nights in Dublin” på repeat konstant kan umulig være noe positivt for den psykiske helsa. Uansett. Sinn Féin.
Et godt bilde på meg er da den personen som nekter og la den hardt tiltjente kapital i lommeboka gå til de store kjeder, og heller går litt uortodoks til verks for å besørge levebrødet for de mindre aktører. Nå har det seg slikt, at om alt det Sinn Féin tar i er republikansk, betyr det følgelig at republikansk musikk, klær og symboler distribueres over hele Dublin, inkludert resten av Republikken, og all fortjenesten går følgelig til selskapene og de personene (les de næringsdrivene) som står i kø for å skjelle ut SF på offentlig TV med jevne mellomrom. Derfor, siden mye av det samme som disse herrer selger kan anskaffes fra Partiet for samme pris, oppsøkte jeg da Sinn Féin Bookshop i Kevin Barry Memorial Hall, Parnell Square, for å se hva som var der, dessuten vil jeg heller at pengene jeg evt legger igjen går med til å finansiere det Gerry Adams, Martin McGuinness og Mary Lou McDonald måtte foreta seg (les: Lisbon Treaty Referendum II).
Uansett. Jeg entret lokalet og kommer midt inn i en diskusjon hvor han bak disken diskuterer forslaget til privatiseringen av helseforsikringene og sjukehusene generelt med to eldre damer, og det er klart at ingen av dem er mer enn ytterst lunkende til hele forslaget. De hilser, jeg hilser tilbake før jeg begynner å gå igjennom stedets ytterst radikale ansamling av litteratur. Så fortsetter de diskusjonen:
”They (regjeringen red.am) claims that the privatization of the health system and the insurances is because of bad economy; It’s all about the taxation. Look to Sweden, Norway and Denmark! Those Scandinavians have heavy taxation, but; they got everything back in form of proper public services. The system up there is working.”
Det var egentlig ganske interessant å overhøre, for ikke pokker om de tok meg for å være norsk. Sjølsagt, kanskje skulle jeg ha sagt takk, men nå er det å forstå folk fra Nord-Dublin når de begynner å prate seg imellom. Hadde forresten en ganske interessant samtale med han som stod bok disken etter på, og han syntes at det var interessant at noen fra utlandet faktisk hadde lyst til å fordype seg i partiet. Jeg vil da her understreke at jeg vil ta for meg fredsprosessen og Sinn Féins overgang, eller inkludering, alt etter som hvilken sannhet som passer best, i det parlamentariske systemet. Lurer på om jeg kan skrive hele bacheloroppgava på engelsk? Høres litt bedre ut med ”From the armalite to the ballot paper: the new Sinn Féin after the Good Friday Agreement”. Uansett. Jeg kom over noe knakende festelig i bokhylla. Alle som har tråla en bokhandel i Storbritannia eller Irland har sett stativene i historieavdelingene med illustrerte pocket/hefter med tegninger av historiske slag, kriger, uniformer til forskjellige hærer og liknende. De har forresten ei bok om både vikinger og Weserübung der, og sist nevnte har et bilde fra Lillehammer på forsiden. Uansett, de har veldig mange forskjellige utgaver, men bare en om irske rebeller, det vil si Irish Volunteers 1913-1922, men, til noen sin fortvilelse ingen slik bok om IRA. Derfor har de lagt sin egne, men fine tegninger av uniformer brukt fra 1950 og opp til 1990. En ganske morbid dokumentar om patruljer i Tyrone og hvordan de organiserte seg for å ta britene i bakhold. Dessuten hvordan uniforms reglementet var, og hvordan de forskjellige battaljonene uniformerte seg. Uniformene fra 50-tallet var jo direkte stilige, er noe med mausere, nikkers, tweedjakker og six-pence luer,, dog, ”uniformene” fra 90-tallet var…la oss si det sånn, vi treffer slike daglig og heter sivilister. Hettegenser og finlandshette er ikke en regulær uniform, med mindre du heter George, bor i Washington og er redd for småunger med steiner. Men, nå kommer det festlige her. Jeg mistenker sterkt Kjell Aukrust for å ha kontakter i IRA! På sidene for våpen var det bilder fra noen treningsleire de hadde på 70-tallet, og der var det mye rart, blant annet en gjør-det-selv bombekaster. Denne bombekasteren var såpass finurlig i sin natur at det var vanskelig å se hva det faktisk var i utgangspunktet. Kaliberet var såpass overdimensjonert i forhold til støttebeina at om rekylen blei for sterk er jeg stygt redd for at hele konstruksjonen ville knele og på den måten faktisk være farligere for de som skyter opp noe enn de som blir siktet på. Det hele liknet mer på en litt grov grill som var stappa ned i et skrøpelig rør og støtta opp med noen brekte skistaver om bar vekta. Ytterst finurlig og klar for et eller annet tegnebrett oppe i Flåklypa. Kjøpte ”An Phoblacht”, en radikal utgave av Klassekampen, og lovte å stikke innom seinere, har sett ut et par festlige ”I hate Thatcher”-t-skjorter og noe musikk i tillegg til bøker til bacheloroppgave. Radikal vri får en si.
Dog, tilbake hjemme er ikke overraskelsene over, og nå vil dere, kjære lesere, kanskje forstå hvorfor det er en smule vanskelig ikke bli revet med av diverse irske nasjonalistiske undertoner. Familien jeg bor hos har en historie, og den er mildt sagt imponerende, i alle fall med mine øyne. Broren til hun jeg leier av er en kjent TV-vert, og på fritida medlem av Finna Fáil, så jeg lurte på om han hadde tenkt på en karriere der, men det hadde han ikke som hun sa, men familien har tradisjoner for å delta. Oldemora til min Landlord er en personlighet fra borgerkrigen. Oldefaren hennes var med på Påskeopprøret i 1916 sammen med to brødre, og var valgt inn i det 1. Dáilet i 1919. Vi prater om det Dáilet 124 Sinn Féinere etablerte etter å ha fornekta det britiske parlamentet, og dette er da det Dáilet hvor Michael Collins var minister for Home Affairs og Cathal Brugha president. Familien jeg bor hos har historisk sterke bånd til familien de Valera, og Judith har faktisk møtt denne giganten flere ganger som lita jente, mens han enda var president. Familien har 3 tidligere ministere, og den nåværende familieministeren. Jeg kommer uansett ikke over at de har tre revolusjonære familiemedlemmer som for 90 år siden løp sammen med James Connolly, Patrick Pearse, Thomas MacDonagh og Thomas Clerke og skapte helvete for britene. De tapte, ble skutt og la byen i ruiner, men uansett; DETTE ER HISTORIE SOM BLIR VELDIG NÆRT! For eksempel; på kjøkkenet står det en innramma versjon av uavhengighetserklæringa fra 1916, en veldig fin utgave sådan, som jeg hadde tenkt å spørre hvor hu hadde fått tak i så jeg kunne kjøpe faksimile og ta med hjemmat. Vel. For det første; det var en gave. For det andre; det er en orginal. Dvs, en av de kopiene som ble trøkt opp i all hast i april 1916. En original uavhengighetserklæring…på kjøkkenet. Jeg sier ikke mer. Jeg bare konstaterer at jeg er i ferd med å bli veldig fortapt i irsk politisk historie, og at jeg bor hos noen med en revolusjonær historie. Med tanke på at jeg reiste hit på grunn av at jeg så ”Michael Collins” for 4 år siden og på grunn av det jeg akkurat har nevnt…jeg har det fint jeg, mor.
Kan forresten legge til at Dublin på høsten er ganske fint å se på.