Eurovision Trash Contest 2010

Bare så det er sagt: eneste grunnen for at jeg i det helettat gidder å bruke 3 timer en lørdagskveld på å se på middelmådig "musikk" som er glemt dagen etter på, og som aldri blir noe anna en et blaff noen uker på våren, er ene og aleine den bakenforliggende politikken. Og at det er sosialt. ESC er politikk, ikke musikk, bokstavlig talt. Mye kan det væra, musikk er en av tinga det ikke er. Det kan ikke væra det.

Vinneren:

Tyskland. Som i EU legger Tyskland premissene, og selv etter en begredelig 20. plass i Moskva, 23. plass i Beograd, 19. plass i Helsinki og delt 14. plass med Norge i Athen får landet være med, uten å måtte gå igjennom semifinalen som alle andre. Jeg har ingenting imot bidraget, men tross alt, la de ungjelde for tidligere år. Det samme med Storbritannia, Frankrike og Spania. Om seertall er viktigere enn "musikalsk kvalitet", om det finnes i dette konseptet overhode, er poenget borte.

Irland:

Som nevnt bryr jeg meg marginalt om musikken, og brukte mesteparten av tiden heller å irriterer meg over at den grafiske fremstillingen av Irland var skjenda av 6 manglende fylker i nordøst. Samtidig som Kypros, hvis (i likhet med førstnevnte) nordlige del er okkupert/besatt av en fremed makt, ble presantert som helt og udelt. Men likte nok uansett det irske bidraget best: kombinasjonen rødt hår og fløyter er en sikker vinner; og mer enn godt nok til å gruse UK, hvilket de gjorde.

Norge:

Vi sendte en identitetsløs balade fremført et titallsganger tidligere bare med litt forskjellige fløtepuser, som, når alt kommer til alt, OGSÅ er like. Muligens snittet i dressen endrer seg fra tilfelle til tilfelle, ellers håplaust. Jeg vil derimot ikke væra så alt for slem mot Solli-Tangen da han strengt tatt har blitt hausa opp av de som faktisk tror på ESC. Hvordan en sangstudent som over natta blir glorifisert og gitt ansvaret for den nasjonale stoltheten gjennom et intetsigende smil. Vi fikk som fortjent.

Israel:

Hva disse gjør i en europeisk konkurranse er et godt spørsmål, trolig er det bare paneuropeere som Herman van Rompey som kan gi et forsøk på ei kvalifisert forklaring på det.

Romania:

Alle artister som opptrer ikledd noe som kunne ha kommet rett fra Underworld-triologien har min fulle respekt.

Showet:

Nja. Stilig med arrangerte, spontanmobber som danset rundt, men det manglet på en måte noe karrakterdannende. Dog, økonomisk ved å la grupper få danse i hjemlandet og si at en skal "sheare the moment". Det er jo et sosialdemokratisk land vi lever i, følgelig deler vi. Dessuten får tyskera muligheten til å vise at de fremdeles kan å organisere massemønstringer som vekker internasjonal oppmerksomhet. Programlederne; det var litt pinlig når Nadia Hasnaoui ikke takka når poengannonsørene roste showet, til og med på norsk. Skyld på manglende samkjøring om dere vil NRK. Det tok seg dårlig ut. Dessuten var det feil by som fikk lov til å holde "folkefesten". Om verdensbyen Millstreet i Co. Cork kan arrangere det, da kan Bergen det også. Vi har finere omgivelser.

Konklusjon:

Middels flaut. Forventa resultater, litt synd på Moldova og enda litt mer synd på Romania. Gøy med Jimmy Jump. Danskene skal ha ros for å ha stilt opp med et paljettflagg, men Litauen var djupt savna. Dessverre var Aass' Halling litt lite smakende i anledningen, hvilket betyr at Haandbryggeriet får anbudet på underholdningen neste år.

Stygt Brennpunkt

Ser på Brennpunkt "Naken på nett" hvor politiet atter en gang bruker argumenterer for Datalagringsdirektivet som hvor mange barn som kunne ha vært reddet av direktivet. Så først vil jeg takke politiet, gjerne representert ved Knut Storberget: tusen takk for å sette meg i samme bås som pedofile! Varmer indelig å vite at fordi noen noen relativt åndssvake individer som fremfor alt trenger hjelp får lov til å undergrave enhver form for privatliv på nettet.

John Ståle Stamnes i Kripos sier at "Vi ser at overgriperne blir stadig mer kyniske for å lokke de unge til seg", og fortsetter med "Uten datalagring kan jobben som norsk politi kan gjøre sammenlignes med tomme politibiler langs E6. Vi har ikke noe responsapparat bak (...)". De som først og fremst er kyniske er politiet. Hvem nedprioriterer seksualforbrytelser? Hvor ofte er barns vitnemål fellene og likeverdig mot noen voksne? Hvilke saker er de forhåndsvis laveste straffeutmålingene? Dessuten, en skal ikke langt inn i politiets rekker før en forstår hvilket former for kriminalitet det er som prioriteres. Det er ikke den ovenfor nevnte formen. Det at påtalemyndighetene (og dermed også politiet) primært ser Datalagringsdirektivet som et verktøy til prioriterte forbrytelser er vel ikke helt utenkelig, og at det er behagelig å kunne fremstå som seriøse etterforskere av seksualforbrytelser OG at det er et prioritert emne. Spørsmålet blir da: om det er et prioritert område, og Datalagringsdirektivet er løsningen, hvordan oppklare den kriminaliteten i de nære rekasjonene? Kamera hjemme hos folk?

The Public Broadcaster on Ireland

As the night shift at the Warft whent to its last hour this morning, and I, newly promoted to security guard in the gangway, had once again honoured my own tradition of finishing al the duties at my office several hours before the day shift. Of course, this left me with several hours of free time. As usual most of this hours went lost between the pages "Let the Right One In", who, in addition to a bit too many views at Moonlight fan pages and True Blood clips at YouTube, gave me my dayly vampire overdose. Back to the storey. Resiving quite strong vamp-abstinences I had to put my focus on subjects not related to fangs, blood, black eyes, nights, bites and other stuff that bring joy to my wolrd. Hence, I put on the radio.

After the 6 o'clock news the next program was "Sent og tidlig"/"Late and Early". A quite ligth, easy listning show, where the host mainly played morning music, and in the breaks between the songs where talking about a subject of, relativly, common, but still a abit narrow, interest. Today's subject where Ireland.

Taken to consideration that I put everything in getting integrated into the Irish life during the time I spent there, I suddenly found myself listning to his thoughts with the ears of an resident. And true, Norwegians have something to learn of the Irish, as the host remarked, and praised, that the Emerald Isle is utter...green. Through everything. Even Dublin. Perhaps have I been too spoild with green areas, as both Dublin 4 and Bergen have quite a decent number of gardens, parks and so on, however, that's rather Bergen going Irish, as most towns up here lack such. However, he did mock the Irish logic when it comes to bus routs. What a tourist...

Let's compare. First, a typical Dublin Bus time table. Old, faithful number 10. The second one, the routs from southern Bergen towards the North. Can't he realy see that, despite the lack of exact arrival at the different stops between Phoenix Park and UCD, at least you know WHEN the bus starts at its journey, and HOW OFTEN. How difficult is it to remember that a bus starts at 12.05pm from Phoenix Park, and arrives at O'Connell Street 20 minutes later on its way towards UCD you should ad those 20 minutes at the starting point? If you should be at UCD at no later than 1:30 PM you would do something smart trying to be at the stops O'Connell St, Kildare St or Lw Bagott St between 12:25 and 12:40. It's quite logical, easy and gives certain room for the drivers; and never forget that the Irish never use to arrive an appointment before at least 10 minutes have gone. Much the same as TIDE Buss. And the irish way also take better hights for the nearly full time presents of gridlocks on the roads.

Also, he made some quite cute comments on the screens above the seats at the Iaród Éireann trains where the IE puts the name of those with reservations. The Undersigned have by himself had the joy of observeing his name forcing people to move. At least he managed to descirbe the Irish as a jolly good people, after a bit too much mocking. I don't give a damn if a system is effective, logic or accurat; smoking breaks, rail crossings, family talks out of nowhere and other "countryside" like habits have their own charm. And that's the important. Eirinn go Braugh.