Bybanen, en uke etter.

Det er i skrivende stund ei drøy uke sida den fantastiske nye bergenske instalsjonen Bybanen ble innviet på Festplassen av dronning Sonja. Og hvilken uke det har vært. Bergen har endelig fått (nok) et velfortjent kontinentalt trekk, dessuten er det realtivt stilig det å kunne gå ned på en fult ferdig t-bane liknede stasjon på Wergeland for å sette seg inn på et helt nytt vognsett når en tenker på de fire årene som har gått siden jeg bosatte meg i området, og et nedslitt busskur på en litt utvided veiskulder var eneste tegn til offentlig transport (som ofte var omdisponerte turbusser). Har endelig fått farta rundt i viduderet, og kommer til å legge ut noen bilder derfra, så kjapt fotoapparatet er litt mindre rebelsk og lar meg overføre bilda. Dog, i dag skjedde det noe helt anna med Bybanen og dens framtid:

Av alle ting har når Bergen FrP gått inn for hastig utbygging av bybanen. Det skal sies at dette er partiet som alltid har vært imot bybanen, og som sågar forlot byrådet på finansieringsgrunnlaget. Nå er jo Bergen -som fyrstestater flest- ikke fri for finurlige parlamentariske ordninger, så FrP slapp inn igjen, mot at de fikk lov til å ta avstand fra deler av byrådets politikk, og boikotte alt av markering av åpninga. I alle fall; i det vinden snudde da vognsettene kostet nedover Kaigaten og langs Inndalsveien kastet den mørkeblå kappa seg etter, og nå er FrP altså for kollektivtrafikken i byen. Så lenge finansieringa kommer i orden. Og hvor godt passer ikke det for partiet? Skulle vinden mot formodning snu igjen om utbygginga til Flesland, Åsane, Mindemyren og Haukeland vil det jo være veldig behagelig for Tor Woldseth å skylde på finansieringen, og sånn sett komme seg unna. Igjen. Hva våre venner i regjeringa angår, og støtte østfra i form av kapital i stedet for smil og lovord trur jeg det er mer sansynlig med noen hektiske møter på bakrommet med Statoil, Telenor og DnBNor (eog resten av bedriftene som har store deler av arbeidstokken og/eller lokalene sine i områdene rundt Kokstad)sammen med fylkeskommunen når det søndre banenettet skal finansieres. Så derfor er jeg er stygt redd for at denne gladnyheten kan skifte (sikkert opp til flere ganger) før banenettet er utbygd eller finansieringa av det er fullført.

EØS is the Limit

For å sitere gårsdagens utgave av Klassekampen: "Hva har Høyre og SV's velgere, fattige og rike, menn og kvinner, Oslofolk og nordlendinger til felles? De sier nei til EU". Nå begynner kampen for å holde det på dette nivået; et nivå hvis 55 % av Høyrevelgere er motstandere. Aftenposten sier det som det er: 62,7 % av oss vil ikke ha et EU-medlemskap.

2010 har så avgjort ikke vært EUs år, og langt mindre Europabevegelsens år. Datalagringsdirektiv, lagring av søkeord, Hellas og Irland er på sparebluss, Storbritannia kutter utgifter på harde livet og Ungarns likviditet synker som en stein. Det europeiske integrasjonsprosjektet begynner for mange å smake bittert, ikke nødvendigvis fordi EU ene og aleine er skylda for den økonomiske kollapsen, men fordi det vedvarende race to the buttom-kjøret, monitærunionen og den blinde trua på det frie markedets ufeilbarlighet har vært en gedigen katalysator for hele smellet. Det at den paneuropeiske Lassize Faire i stor grad er pressa igjennom fra Brüssel-Strasbourg, fra et byråkrati hvor EU-borgerne har minimal påvirkning styrker argumentene mot norsk deltakelse i hele integrasjonsprosessen. Når lederen av Europabevegelsen, Pål Frivold, sier til Dagbladet at "nei-folk ikke vet Norges egne beste" vitner dette om at bevegelsen lever i sin egne lille EU-boble og følger opp med det åpenbare "situasjonen hadde vært verre uten EU".

Kate Hansen Bundt sier til Klassekampen at EU gjennom påtrykket med å få medlemsstatene til å kutte i utgiftene ved å tynne ut velferdsgoder fremstår som "en velferdsbøddel". En treffende beskrivelse. Opplevelsen er et viktig. Hvordan oppleves det europeiske prosjektet ute hos "europeerne", og hvordan hele prosjektet fram til høsten 2008 var et fred- og solidaritetsprosjekt har endra seg. Så lenge produksjonsoverskuddet på en eller anna måte kunne bevise at systemet gangnet folket var EU noe tilnærmet udelt positivt, men når overskuddet er borte, og de som opparbeidet overskuddet ser at gevinsten er privatisert og at EU sosialiserer utgiftene, blir det med et vanskeligere å forklare hvorfor dette er rettferdig. Mer billedlig: hvor var den europeiske solidariteten da Tyskland kunne hjelpe Hellas? Hvor var talene om solidaritet og Europas framtid da offentlige lønninger i Romania ble kuttet med en fjerdedel? Eller, ,hvordan har den sosiale freden på kontinentet utviklet seg?

Nå skal jeg selvsagt ikke triumfere her, eller antyde at Frivold mener at nordmenn er dumme/uopplyste. Årsskiftet 2002-2003 var situasjonen opp ned, med 70-30 i fordel for EU, og det betyr at halvparten av de som i dag er i mot like gjerne kan bli for igjen. I beste fall er prisen for Østutvidelsen og Euroen blitt såpass høy for de som har endret standpunkt at det å vandre tilbake blir en såpass stor personlig kostnad at nei'et forblir et nei. Vi sa nei i i '72 og nei i'94, og mens landet var EU-forisk for 7 år siden holdt vi oss unna ei ny avstemning. Derfor har vi unngått euroen, vi unngått Lisboatraktaten og vi har unngått massearbeidsledigheta som har satt seg fra Malaga til Tartu. Vi husker vel arrgumentete til Traktatstilhengerne, at Lisboatraktaten ville skape jobber? Nå, åtte måneder etter at den ble banket igjennom er det etterspørsel etter Lisboajobbene i Dublin.

Totalpakka som Norge må knytte seg opp mot skulle vi mot formoding og alle meiningsmålinger, er kanskje blitt for mjuk, og billig, når de økonomiske og sosiale realitetene skinner gjennom det syltynne forsøket på å skape en europeisk nasjonsfølelse.

Stygt Brennpunkt

Ser på Brennpunkt "Naken på nett" hvor politiet atter en gang bruker argumenterer for Datalagringsdirektivet som hvor mange barn som kunne ha vært reddet av direktivet. Så først vil jeg takke politiet, gjerne representert ved Knut Storberget: tusen takk for å sette meg i samme bås som pedofile! Varmer indelig å vite at fordi noen noen relativt åndssvake individer som fremfor alt trenger hjelp får lov til å undergrave enhver form for privatliv på nettet.

John Ståle Stamnes i Kripos sier at "Vi ser at overgriperne blir stadig mer kyniske for å lokke de unge til seg", og fortsetter med "Uten datalagring kan jobben som norsk politi kan gjøre sammenlignes med tomme politibiler langs E6. Vi har ikke noe responsapparat bak (...)". De som først og fremst er kyniske er politiet. Hvem nedprioriterer seksualforbrytelser? Hvor ofte er barns vitnemål fellene og likeverdig mot noen voksne? Hvilke saker er de forhåndsvis laveste straffeutmålingene? Dessuten, en skal ikke langt inn i politiets rekker før en forstår hvilket former for kriminalitet det er som prioriteres. Det er ikke den ovenfor nevnte formen. Det at påtalemyndighetene (og dermed også politiet) primært ser Datalagringsdirektivet som et verktøy til prioriterte forbrytelser er vel ikke helt utenkelig, og at det er behagelig å kunne fremstå som seriøse etterforskere av seksualforbrytelser OG at det er et prioritert emne. Spørsmålet blir da: om det er et prioritert område, og Datalagringsdirektivet er løsningen, hvordan oppklare den kriminaliteten i de nære rekasjonene? Kamera hjemme hos folk?

NO means: NO

55,6 %. Despite continuous demands for a renewed EU debate (read: a 3^rd referendum) from the pro-unionists and an enlarged Union: the people of Norway reject the so called European project with an even larger margin. A no means mostly, unless you are a part of the electorate of a member state within the union, NO. And, in the Norwegian case, this has been the opinion of a majority of the people since 2005. Why can’t this fact sink in within the ranks of the Labour Party and the Conservatives, bury this decade long feud and work with the parliamentary Union-sceptic minority within the framework of EFTA? This situation, where a majority of the party elites continues neglecting our legal veto right; continues the pressure to amend the constitution on the majority needed to cede sovereignty and the use of the party whip to implement any new EU directive is bloody useless. It’s just another reason to have contempt for Labour, Conservatives, Liberals (partly) and (just another reason) the Progressives. This is a serious democratic problem, and if the government don’t trust its own people when we voted against this in ’72 and ‘94, why should we trust them, if (may God forbid) we enter the Union, and they are the people to represent us? Why should Conservatives or Labour do a better job in Brussels facing the Union leadership on the other side of the table, if they are so damn afraid of disappointing them outside the Union? This is probably not the Zero Hour of the EU debate in Norway, but, and I hope, even though we during the next months risks to tarnish our postal system and put all our citizens under surveillance because some middle aged, suite dressed men in Brussels demanded it: this struggle should prove that it is people might make right, not the might of the resources held by 30,6 % on the top of the social hierarchy.

Jens ser oss

Jeg kunne ha skjelt ut både Jens Stoltenberg generelt, og Jan Tore Sanner spesielt etter å ha lest Aftenposten i dag. At Datalagringsdirektivet,og trolig samtlige andre diktater fra Brüssel nå vil gå igjennom ettersom Høyre og AP har flertall i Stortinget. Jeg kunne ha skjelt ut Europabevegelsen som har fått Norge inn som en provins av EU. Jeg kunne ha skjelt ut AP for å ha gitt oss EØS-avtalen, med det Høyre kaller en vetorett som er "en illusjon". En avtale som bare ganger det pan-europeiske borgerskapet. Men, i stedet morer jeg meg litt på Paint.

Dessuten, Sanner, det eneste som er en illusjon er valgfriheten.

Phyrrisk seier etter kjedelig valgkamp

Så var valget over, og når dagen etter dagen derpå synes jeg at det er på tide å kommentere det, nå som skuffelsen har lagt seg. Først kan vi jo se på tipset jeg satte opp dagen før dagen:

• 0,2 prosent unna fulltreffer på DNA
• Hadde de riktige tendensene på SV, men de gjorde det ENDA dårligere enn først antatt.
• Traff ganske godt SP.
• Helbom på Venstre. Men fikk rett på knekken i forhold til Høyre.
• Fulltreffer på KrF.
• Fulltreff på Høyre.
• Relativt godt treff på FrP.
• Bom på Rødt, men Folkvold ville normalt ha kommet inn.

Gir meg 6 riktige. Litt skal en da ha igjen for å ha løpt rundt i gangene på Institutt for Sammenliknende Politikk. Dét og 200.000 i gjeld.

Valgkampen har dessverre -som kommentatorer har pekt på- vært alt for dreiende rundt statsministerspørsmålet. Spørsmålet om hvem som får godstolen på SMK de neste årene har kommet på bekostning av f.eks Datalagringsdirektivet. Et direktiv som ville ha fått STASI til å bryte ut i spontane ovasjoner forbigås i stillhet de ukene slaget om retten til å ikke overvåkes kunne ha utspilt seg på åpen scene. Videre har miljøspørsmålene druknet, hvor var debatten om kraftledningene over Geirangerfjorden? Hvor var lyntoget? Hvor pokker ble det av kuttene i uførepensjonen? Og svaret er naturlig nok: de Tre Store har ingen interesse av å debattere det, om en kan krangle om hvorfor Siv "å-så-tøffe-velgere-vi-har-som-kan-tenke-selv" Jensen ikke en gang bør få besøkskort der. Om Stoltenberg kan unngå å snakke om hvordan DNA fremfor alt har fortært SV levende i 4 år, da unngår han det. Så får han igjennom politikken, SV blør mer, og DNA-vampyren kan ernære seg på enda mer stemmer, og skryrte av resultatene mens Halvorsen løper logrende etter.

På motsatt side av spekteret har Høyre og FrP vasset igjennom ruinene av Lars Sponheims politiske byggverk. Sentrum er knust, og det til stående applaus hos de Progressive. Smålig, ja, barnslig, ja, uventet? Absolutt ikke. Er bare ute hos leke-Thatcheristene at destruktivitet også er underholdning. De store sprangene deres fremover er på hell, men hva som skjer i 2013 blir spennende. Som Henrik Ibsen skrev i Peer Gynt: "å være seg selv nok" er og blir et norsk fenomen, og "misnøyens fanebærere" (Simen Ekern). Nei; det blir fire år med dopselgende, multikriminelle, tiggende voldtektsforbrytere av ikke-europeisk opprinnelse. Det blir fire nye år om hvor vanskelig det er å være rik, drikke seg sanseløs for en hundrelapp, og kjøre livet av seg etter drikkinga og så fra sin posisjon sammenklemt mellom panser og reservehjul bli tvunget til statlig sjukehus. Og fire nye år å ligge på det sjukehuset å se på deres medoffre, israelerne, teppebombe Gaza på lisensfinansiert rikskringkasting. Nuvel, en sadistisk glede er til stede fra undertegnedes side over denne situasjonen.

Taperen mandag var uansett Venstre. Sponheim skal ha skryt. Han turte å ta et oppgjør med FrP (og SV). Han er den siste liberaler, og ble martyr. At Venstre kommer tilbake er en nødvendighet, Høyre kan ikke bli værendes alene å lefle med FrP for lenge. Kombinasjonen av en missfornøyd arbeiderklasse og rikt borgerskap som føler at nasjonen overser dem, er en coctail som Stoltenberg kan få problemer med. Videre er klimasaken den store taperen. I alt 135 av Stortingets 169 mandater kommer nå fra de tre petrolium, industri, forbruk og asfalt-partiene DNA, Høyre og FrP. EU-saken er følgelig ytterligere svekket ettersom motstandspartiene er ytterligere svekket, og overvåknings og sosialedumpingsdirektiver nå kan kjøres igjennom. En enda farligere sak: §92 i Grunnloven, den om suverenitetsavståelse vil trolig falle ettersom disse tre partiene har 6 mandater over å ha 3:4 flertall. Det er med andre ord en seier med bismak. En phyrrisk seier.

En seier til som dette, og SV er tapt.

(Liker vampyrer betydelig bedre enn sosialdemokrater, så ingen vampyrer som leser dette må føle seg støtt)

Antakelser om valget

DNA har regjeringserfaring, klarer å motarbeide regjeringsslitasje og har, tross alt, ført linjene i partiprogrammet over til politikken til de RødGrønne. Skatt og statslig velferd fremfor individuelle goder gitt ut fra sosial bakgrunn. Er ikke det fremste miljøpartiet på Tinget, men har troverdighet, til tross for "Månelandingen" med gasskraftverket på Mongstad. Kankje rimelig da jeg ikke tror nordmenn er mer opptatt av miljø enn at Industrikammeratene fra Youngstorget sier nok til at velgerne godtar utviklingen. Har hatt solidgrep i utenrikspolitikken gjennom Gahr Støre, er Brüssell-tro og får direktivene igjennom, samtidig som dreiningen mot FrP rent politisk, om ikke retorisk, innen innvandringspolitikken kan stjele velgere fra den argeste konkurrenten. Solid, profisjonell valgkamp og har ressurser til å mobilisere. Gjør det derfor neppe mye dårligere enn i 2005 (32,7 %).

Konklusjon: Får mellom 32 og 35 prosent og rundt 60 mandater. 2:3 av venstresida.

Hadde SV vært katolsk kunne de siste 4 årene ha vært som en kontinuerlig skjæsild. Klarte omsider å få til full barnehage dekning, hvilket er en god prestasjon, men har slitt i kampen om EU-direktivene, men har sviktet på klimaspørsmålet, skolemat og fattigdomsspørsmålet. Gikk med andre ord høyt ut, bomma stygt, men lander i alle fall stående. Har vært med på å få kasta kristendommen ut av skolen, ny ekteskapslov og administrerte finanskrisa bedre enn de fleste andre regjeringspartier rundt om i Europa. Har dessverre blitt overstyrt av DNA i flere viktige saker, sliter med troverdigheten og har hatt mer i kjeften enn i handlinger og så alt for ofte har de fremstått som et en-kvinnsparti, hvor Kristin Halvorsen har måtte brannslokke. Vi husker alle hendelsen med Helen Bjørnøy. Mistet grepet om innvandrerne, og delevis blant de unge, samt er ikke lengre utdanningspartiet, hvilket kan bli fatalt for Halvorsen. Kan kanskje stjele velgere fra venstresida i DNA og vaklende Venstre-velgere, men går helt sikkert tilbake.

Konklusjon: Kommer på mellom 7,0 og 8,0 prosent, mister noen mandater, men blir trolig 4de største parti. Det er her flertallet til de RødGrønne ryker, om det ryker.

Har ikke klart å stoppe avfolkninga av distrikts-Norge, sjøl om de gikk ut høyt med mål om utflytting og relokalisering av statlige arbeidsplasser til distriktene. Etter Victor Normanns tilsvarende reform i forrige periode er det ikke rart at de har misslykkes. Har vært med på å styrke Nei til EU-saken i Regjeringskvartalet sammen med SV, men har samtidig klart å holde seg i skinnet og vært langt mer parlamentariske enn SV i samarbeidet med DNA. Har verken gjort det veldig dårlig eller veldig bra de siste 4 årene, men har vist stabilitet. Støtter krigen i Afghanistan, har på en eller annen måte fått en strengere asylpolitikk, og har hatt full kontroll, for det meste, i Kommunaldepratementet og har fått satt sitt preg på politikken. Liv Signe Navasete er kanskje ikke den en forstår seg mest på, men at hun er fullblodssenterpartist som har fullført Åslaug Hagas vei fra den borglige sida til venstresida og holder kursen, er det lite å tvile på. Fortsatt bøndenes og distriktenes sterkeste røst.

Konklusjon: Kommer garantert tilå holde seg rundt resultatet fra 2005 på 6,5 prosent. Kanskje en prosent opp eller en halv ned. 9-10 mandater. Sikker som kalvinga på våren.

Venstre, eller Lars Sponheim, litt vanskelig å se forskjellen. Har kommet sterkt tilbake de siste valgene og til tross for en pompøs partileder, har de vært det definitivt beste opposisjonspartiet. Fører en politikk som det er veldig vanskelig å være veldig mye i mot, og har kanskje overtatt SVs rolle som miljøpartiet. Er mer sosiale enn de blå, og herlig liberale i forhold til sentrumskameratene til høyre, KrF. Kastet seg på "for lite, for seint"-bølgen til opposisjonen under finanskrisen, og forskjellen på Lars Sponheim og Espen Beranek Holms Hallo i Uken-paraodi var skremmende liten. Markerer seg som det eneste virkelige sentrumspartiet, og kan med et godt valg ha etblert seg som av de viktigste partiene ved fremtidige regjeringsspørsmål. Vil derfor bli interessant nøyaktig hvor mye de har imot DNA dersom vi i morgen får en mindretallsregjering. Skal ha ros for å tilhøre de borglige, men samtidig ha en sosial økonomisk front. Høyst usikker i EU-spørsmålet.

Konklusjon: Stjal mange stemmer fra Høyre ved forrige valg, og kan gå på en knekk om disse vandrer tilbake. Kan i teorien stjele velgere fra samtlige andre partier, kanskje med unntak av FrP, og kan derfor også gå fram. Blir på størrelse med SP, rundt 5-6 prosent og 8-9 representanter.

Fremtiden til KrF er i likhet med visjonene til Dagfinn Høybråten, høyst uklare. Er verdikonservative, men taper velgere til FrP, når det blir for vanskelig å ta standpunkt til Israels voldsbruk. Er i likhet med Høyre og FrP mest opptatt av å hakke på regjeringa, og har få konkrete løsninger på de berømmelige "store spørsmålene". Innvandrere skal integreres, men kontatstøtten skal bestå. Er de eneste, ved siden av FrP, som faktisk vil ta fra en del av befolkningen de rettighetene de allerede har fått (Kjønnsnøytral ekteskapslov), og har dermed et forholdsvis kynisk menneskesyn, til tross for å være et verdiparti. De kristne verdiene blir derfor veldig tydelige; nei til abort, mor og barn skal kunne være hjemme, Skaperverket skal bevares (miljømessig bra) og vi skal ta imot de ute i verden som trenger hjelp. På det siste området gjorde Høybråten et godt poeng under den siste debatten av at Norge alltid har vært en frihavn for de som trenger hjelp, hvilket hever partiet her over Høyre og FrPs korstok mot asylantene.

Konklusjon: Krf er i ferd med å miste fotfeste på Vestlandet, og det vil merkes. Polariseringen i verdidebatten kan ha fått mer konfronterende velgere til å søke mot FrP. Samtidig er ikke avstanden større til SP, at moderate velgere har forsvunnet den veien. Ender på rundt 5,5 - 6 prosent. 8-10 representanter.

Har vært et sutreparti i alle fire årene, hvor Erna Solberg har satt på repeat-kanppen og snakket om skattelette, skattelette, skattelette, mindre avgifter, mindre avgifter og litt mindre skatt. Kom i en stygg klemme mellom Høybråten/Sponheim og Jensen på den andre siden. For mens velgerne vil ha avgiftlettene og overskuddet fra privatiseringen til FrP, er de nye utgiftene langt verre for de sindige konservative. Er som de fleste markedsorienterte opptatt av at det meste skal kunne måles, veies, kvalitetverifiseres og kunne omsettes, og er en klar motvekt til junioren SV på Venstresida. Erna Solberg har også denne gangen klart det ingen hadde trodd hun skulle klare -å kjempe seg tilbake vis á vis FrP. Er klar på hva de vil, viser til tidligere perioder i regjering har visjoner som fenger de som tilhører borgelig side. Vil, til tross for klare visjoner, enten måtte være en "ansvarlig brems" for FrP i en Siv Jensen-regjering, eller lede en meget usikkert Bondevik III-regjeringer.

Konklusjon: Det ligger an til å komme en høyre-vind på tampen av valget. Ser ut til å helle mot sentrum, hvilket nesten garantert vil føre dem til fire nye år i opposisjon. Vil gjøre det bedre enn i 2005, og ende på 16-18 prosent og rundt 30 mandater.

Fremskrittspartiet har igjen blitt isolert, og er i sanhet selv om de aldri har vært større ved et valg, for de vil ta nye stemmer, vært like langt unna SMK som tidligere. Partiet har spilt ut asylant-kortetog prøver nå å forene nasjonen rundt en felles ytre fiende. Det skal sies at deler av kritikken til FrP mot regjeringen er velrettet; det er mye som ikke er helt i orden i dette landet, men det er så ufattelig mye mer som faktisk er i orden. De skal ha skryt for å tørre å ta opp emner flere andre skyr som pesten, men, og det er et VELDIG stort men her: det er greit å påpeke at 41 overfallsvoldtekter i Oslo er utført av "ikke-vestlige"-menn, men det er over 3 år, og årlig er det snakk om opptil 16.000 voldtekter i landet, blir paralellen asylsøkere = voldtekter, i bestefall missvisende. Ellers er det konfrontasjon på de fleste fronter, benektelser og protester på den tenkte grupperingen "folk flest, alkoholliberalisering, bilisme og valgfrihet for alle penga. Problemet for disse blir en evt regjering: hvordan omgå Schengenavtalen, hvordan få de 100 første dagene igjennom i en mindretallregjering og hvordan, forsvare at de vil lære av britisk interneringspolitikk?

Konklusjon: Et surt ansikt og den tause, og oftest ukjente, opposisjon i sofakroker og andre partiers røst har hjulpet ved hvert eneste valg det siste tiåret. Men slik støter en vekk samarbeidspartnere også, spesielt om en fornærme dem. Det er en liten sjanse for at FrP kan komme i regjering, men igjen ser de ut til å tape oppslutning på tampen av valgkampen, om ikke en usedvanlig aggressiv valgkamp har tent velgerne deres. Partiet har trolig landets største potensielle elektoriat (sofavelgerne, fra DNA, Krf og Høyre, samt elemter fra enkelte partier lengre ut). Fikk 22,1 i 2005, men kan få alt fra 20 til 25 prosent og noen representanter flere enn Høyre.

Rødt har sjansen i år. Både Erling Folkvold og Torstein Dahle veksler mellom om å være inne, ut, utjevnet, eller inne begge to. Vi vet alle hva Rødt står for. Semi-revolusjonære, anti-imperialistiske, anti-krig og anti-kapitalistiske. De har, på gode dager, potensiale til å utfordre SV på svært mange områder av deres politikk, og er enige med flere av de partiene i saker som arbeidsinnvandring, lyntog og oljeborring. Utfordringen er derimot, sett at de får inn en, er de avhengig av å komme i slik en posisjon at deres stemme blir hørt. Rødt er, ved siden av Høyre, det partiet som er klarest på hva de vil, og har linjer i politikken langt tilbake i historien (Marx vs Smith). Rødt har i større grad enn tidligere kommet frem i debattene på riksdekkende TV, men det er veldig tydelig at partiet trenger ressurser. Økonomiske som personlige. Dahle og Folkvold vil ikke kunne bære partiet alene. Uansett, det viktigste for dem er REPRESENTASJON, en hver form for DELTAKELSE ligger flere tiår fram i tid.

Konklusjon: Fikk, 1,2 prosent i 2005, og har vist formstigning. Får topp 2 prosent og Folkvold inn. Dahle kan trekke personstemmer og kan om han er ekstremt heldig dra sistemandatet fra Hordaland.

On the Progressives

The Election campaign is coming to an end. The black suites in the parties’ leaderships are starting to become quite edgy and nervous for the outcome. And in this mess, the Progressives have mange to reach a new low. They are the only party getting away with a statement that “People in general”/”The common people” think of asylum refugees as rapists. Congratulation, mrs Jensen, you have finally manage to prove that every general election bring forth the best and worst in this country; and the Progressives have truly brought forward all kinds of sludge and dirt which pollute this country. Were we before saw the value of sharing with those less fortunate, they see the costs. Were we used to see the value and strengths of having a community, they see oppression, lack of personal freedom and expenditures. Were we, the community, object to manslaughter in Gaza, they see a effective neutralization of terrorists. They make it equal to represent the Palestine Territories and to be anti-Semitic. Were we, the community, earlier culture was something beyond having a price, they think narrow culture is not worth spending tax money at, and non-marked art worthless.

What hurts isn’t that a party hold such opinions, but that they make it possible to form an entire segment within the electorate sizing up to a third or fourth of it. A party feasting on fear, naming everything associated with social thought as jealousy, and that it is harder to be rich than poor. I’m sick and tired of miss Jensen’s feigned hostilities towards authorities, towards opponents, towards everyone who isn’t agreeing with’em, and using every single possibility to take on the role as the victim. She’s a god damn Thatcherist, and I know all too well what happened both to Northern England and Ireland during her idol’s reign in the UK.

May our future generations not forgive us, if everything goes wrong at September 14th. Norway will change, but not for the better.

BBK årelates

Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) blir i tiden fremover tappet for verdier, ikke bare verdier, men Statskraft ønsker å gjøre det på bekostning av statsningen på fiberoptikk.

Det første først. Finansbyråd Henning Warloe vil bruke Bergens del av uttaket, 188 millioner til å finansiere avskaffelsen av eiendomsskatten. Det er godt å se at Høyre viser ansvar i nedgangstider (selv om Norge klarer seg bra) og fjerner alt grunnlag for videre investeringer i infrastrukturen i Hordaland fra den største aktøren på området. Det er to askpekter ved dette jegg misliker: Hvorfor skal distriktskommunene lide for at byborgerne skal slippe en skatt? Hvorfor skal Granvin i første omgang f.eks blir avspist med 200.000 kr for at beboerne i Kalfarslien skal få "subsidiert" årsavgifta i Høyre, NHO, Rottary og liknende. At Høyre er distriktsfiendtlige er ikke noe nytt, men fremdeles. Hordaland er høyreland. Det andre er at Statskraft, om vi følger tallene til BKK, får 49,9 %, for enkelhetas skyld, halvparten av utbyttet. En setter med andre ord egent distrikutbygging bak det å overføre halvparten av utbyttet til Oslo.

Jeg er prinsipelt for at strømmakedet skal være strengt regulert, og at det er et offentlig ansvar å få fiberoptikken ut i distriktene. Men, da må det offentlige vise vilje til det samme, og ta det samfunnsansvaret. Altså, tenke hva som er best for fellesskapet og ikke utelate distriktene, risikere jobber (heldigvis ble 120 jobber reddet i siste liten) og tømme et selskap som strengt tatt kan trenge all kapital det kan få. Ikke det at jeg på noen måter sympatiserer med kraftbransjen. Har bare på følelsen at dette blir enda et tilfelle hvor kundene igjen må betale ekstra for framtidige forbedringer.

Velg!09

Etter kveldens utspørring av Torstein Dahle, hvor det mest interessante var å spørre om Rødt ville gå av dersom de fikk flertallet mot seg(!). Som om Rødt tar regjeringa aleine 15 september. Samtidig som det blei gjort et stort poeng ut av hvorfor skal de rødgrønne bry seg om dere om dere kommer på vippen". Gleder meg til å se Halvorsen bortforklare valgnedelag, overkjøring i Soria Moria 2 forhandlingene og samarbeid med Venstre og KrF, hvis det er som NRK vil ha det til å være; altså et spørmål om hvorvidt partiet eksisterer. Uansett, jeg har på følelsen at jeg kommer til å gå med dårlig samvittighet, sånn reint parlamentarisk sett, de neste 4 årene.

FrP starter valgkampen i Bergen

Jeg er nå hellig overbesist, det er noe trist og håpløst over de progressive. Når slagordet til Hordalandsbenken deres er "Mer asfalt og færre asylanter", er det nok til å synes direkte synd på verdisynet til de som henfaller til mørkeblå stemmesedler. Om asfalt og assylanter er Norge, eller mer korrekt 27,5 prosent av det (NRK pr 17.8.09), da er det noe alvorlig galt med dette landet. Og synderen; nok med å se i speilet.

Hva jeg egentlig mener om landsmøte på Gardermoen.

Den egentlige planen min var å la landsmøte til de Progressive forbigå i all stillhet. Dessverre, etter hvert som vedtakene begynner å komme; talene runget og intervjuene avholdt føler jeg at jeg må si noe. Om Sandberg kan opphøye seg selv til dem til nasjonale frigjørere og demokratiets beskyttere føler jeg for å slå tilbake. Ikke det at noen bryr seg, men det som er skrevet er skrevet. Uansett.

La oss først se hva som har blitt vedtatt innen skole:
- Avskaffe obligatorisk sidemålsundervisning.
- Karakterer i orden og oppførsel fra 3. Klasse og grunnleggende fag fra 5. Trinn.
- Stykkpris finansiering av elevene.
- Fritt skolevalg.

Som all annen markedsorientert omstilling synes det ganske klart hva det legges opp til: -ensidig fokus på klare mål og kostnader som igjen skal føre til konkurranse fortrinn. Ikke ulikt de Progressives forslag. Elevene, og resultatene skal i beste borgelige pedagogiske ånd tallfestes og måles. Læreren skal ta makten i klasserommet, men foreldrene skal kunne sparke han eller henne, så den reelle makten ”privatiseres”. Litt uortodoks, men dette er om man ser stort på det i den beste New Public Management ånd. Lederne, det vil si de nye driftstyrene på skolene (som er uavhengige) får en opphøyd rolle som noe som sitter på sanhetene, men lærerne, og dels elevene, ses på noe suspekt som helst vil snike seg unna, måles, veies, kontrolleres, belønnes og straffes. Det håpløse med dette systemet er at skolen for det første driftes uavhengige av hverandre. Hva som er ”godkjent” på en skole vil ikke nødvendigvis bli ”godkjent” ved en annen. Dermed ligger det an til sosioøkonomiske skiller, som forsterkes gjennom det frie skolevalget. Hvordan forskjellene mellom Loddefjord og Paradis/Hope, Ullern og Tøyen eller også Oslofjord-området og resten da utvikler seg kan en bare fundere på når vi vet hvor store forskjeller det mellom områder med tanke på antall elever (potensiell inntjeneste pr klasse) og sosial kapital det er fra sted til sted. Sosial kapital er ikke helt uten påvirkning på konkurranseevnen, som de Progressive helst bør ha merket seg. Målet er kvalitet gjennom konkurranse. Kunnskap og egenskaper skal gi konkurransefortrinn så på et eller annet sted vil noen skoler ende opp som elite institusjoner/overklasse steder. Nasjonale krav blir på den måten overflødige fordi slike basiskunnskaper ikke vil kunne konkurrere med de med utvidede kunnskaper. Dessuten forutsetter et slikt system perfekte konkurranse vilkår, dvs at skole konkurrerer på lik linje. Slikt finnes ikke. Hvor langt skal elever måtte flytte før valget medfører større ulemper? Rettferdig at elever i grunnskolen kan måtte tvinges (eller velge ”fritt”) å flytte fra Jondal til Bergen, Suldal til Haugesund, Gulen til Førde også videre for å komme til den skolen som per definisjon er best for dem? Her får de urbane skolene et klart konkurranse fortrinn fordi bruker potensialet i Fredrikstad er større enn på Røst.

Nå, over til det alltid like kontroversielle: innvandring, og i den samme slengen, minoriteter. Jeg er prinsipielt enig i at hijab bør være forbudt i skolen, på lik linje med ALLE religiøse symboler. Synd at partiet da har en vendetta mot alt ikke-vestlig, men uventet er det ikke. Det som er vanskelig med å argumentere mot politikken deres her er at det er vanskelig å være imot sjølve intensjonen bak den. Grensene er ikke åpne ubetinget (selv om Schengen, EØS og EU langt på vei åpner for det). Det er hele opplegget med lukkede mottak, ”sende dem ut når det passer seg slikt”-holdningen det lukter svovel av. Når Sandberg begynner å snakke om ”la de reise”, om foreldre lar barna sine bruke hijab i skolen, vitner ikke dette bare om snever kulturell tankegang, men også en så sjølsentrert virkelighetsoppfatning at det i seg selv skulle diskvalifisere til samtlige ministerposter som omhandler mennesker; det finnes da naturaliserte muslimer i Norge med ytterst begrenset ”kulturell tilknytning” til muslimske land. Ikke det at det er galt å kreve tilstrekkelige norskkunnskaper, ikke det at det er galt å kreve samfunnsforståelse eller selvforsørgelse. Alle som har bodd i utlandet veit at slikt er en forutsetning. Men: internering og de regionale betingelsene hele politikken legger opp til, det hører ingensteds til. Muligens er målet å bli kvitt Mulla Krekar og liknende individer, men hva gjør vi den dagen vi sitter med en kineser, nordkoreaner, iraner eller en ikke-araber fra Sudan som ikke er kulturell akseptabel? Brutaliteten i gjenforeningspolitikken er også ytterst kritikkverdig. Om noen vil lure systemet vil de klare det, og de som ikke kommer gjennom nåløyet er de med størst behov. Jeg klarer bare ikke å forstå hvordan vi skal klare å være bedre på bistand med å hjelpe dem hvor de aktuelle befinner seg. Greit nok (for de Progressive) at ute av syne er ute av verden, men hvordan lar det seg gjøre å gå inn i et katastrofe/krigsområde å effektivt hjelpe noen? Vil Janjaweed stoppe pent og pyntelig utenfor en leir dersom det står ”hilsen Siv og Per” på avsenderlappen på teltet? Er det trolig at militsene i Somalia vil la være å raide en landsby fordi FrP har godkjent innbyggerne som ”verdige” for å ikke snakke om så mye jeg gleder meg til å se Telemarksbataljonen strømme til Nord-Irak for å skyte på tyrkiske soldater som bombardere Dahuk. Hvorfor kan ikke bare partiet, som påberoper seg å ha fellesviljen bak seg, si rett ut at de vil ha et kristent evangelistisk rike hvor det levesettet er gjeldene og andre sett pent og pyntelig kan holde seg til det. Litt på samme måte som Terrence O’Neill i sin tid mente at bare du ga en katolikk en TV så ville de leve som protestanter.

Når det kommer til samene. Vel. Hvem er jeg til å dømme? Jeg bor ikke i Finmark, Troms, eller noen av de andre fylkene med samisk innflytelse. Jeg bare er av den overbevisningen om at hvis en først skal ha folkestyre er det bare rett og rimelig at urbefolkningen har sine organer. Dessuten skjer det ikke at de Progressive klare å bli kvitt Sametinget, samtidig som de ikke bryter grunnloven.

Så er det Jensen som har oppdaget at markedskreftene i seg selv ikke er nok til å få den kvinnelige halvdelen av befolkningen på sin side. Logisk nok siden markedskreftene primært har en tendens til å gå verst utover kvinneyrkene. Men hei, hva er vel stress, reduksjon av ansiennitet og gleden av å vite at du selv kan forhandle om din egenlønn uten om å måtte tenke på tariffer i hjemmesykepleien mot å vite at Betzy Kjelsberg kjempet for likelønn? Det er direkte rørende å høre Jensen tordne at ” Den viktigste kvinnekampen er å stoppe de overgrepene som skjer mot kvinner rundt omkring i islamske land”. Interessant nok samtidig som de helst vil sende flest mulige soldater til Afghanistan for å bekjempe Taliban og fjerne det som er av geografiske begrensninger på troppene, har den mannen og systemet vi er sendt for å forsvare, Harmid Karzai og det afghanske demokratiet virkelig slått til. Så mens Jensen jakter muslimske overgripere i Norge lovfester de vi støtter shia afghanske kvinners plikt til å etterkomme mannens seksuelle krav. Så mye betyr det å være en frihetselskende liberalist (er for så vidt også pinelig for Obama, NATO, Stoltenberg og alle andre involverte). Er det lovfestet demokratisk får mindretallet innrette seg. Eller reise.

Oppsummerende:

For å forstå frihet, må alle ha erfart ufrihet. Vi blir underdanige og mister pågangsmot og kreativitet. Dette er en god beskrivelse av det norske samfunnet anno 2009. Opp mot dette setter vi programmet landsmøtet skal vedta. Det er kort og godt en demokratireform, eller kanskje til og med en frihetsreform.

Sandberg i et nøtteskall. Muligens er jeg blid foruten min egne virkelighetsoppfatning og at dette hindre meg fra å se realitetene, men jeg velger, i god tro, å tro at det her er Sandberg som har sett Kampf um Norwegen litt for mange ganger i det siste. Eller bare at taleskriveren hadde en usedvanlig dårlig dag. For jeg blir litt trist av å høre slikt (det er ikke ofte jeg reagerer med følelser, men funket det for Bondevik, funker det kanskje her også). At det landet FN har kåret til verdens nest beste land å bo i, og verdens fredligste, oppfattes som et semi-autoritært regime. Dog, det er vel neppe styresettet våres Sandberg angriper. Det vi her står ovenfor er mennesker med et litt annet syn på hva demokrati og frihet er. Mens det som allment er sett på som ”frihet” er fravær av undertrykkelse og krig, og ”demokrati” som noe etablert mellom individ/samfunn og stat, er dette mennesker som primært knytter demokrati opp mot individet alene. Naturlig siden de Progressive skyr staten for hva den er verdt. Ikke det at det er noe feil i det. Men det som er feil er hvordan dette demokratiet skal gagne folk flest.

Demokrati for slike som Sandberg er den frie retten til verdiskapning. Jo større økonomisk vekst, jo mer demokrati. Hvor vi velger å plassere stemmene våre velger slike hvor de skal kanalisere forbruke sitt. At det er først når du kan velge skole, jobb, sjukehus, hvilke matvarer som helst, hvilke motorveier du kjører på, hvilke strømleverandører du skal ha, hvordan du bygger på hytta di i standsona, hvordan du kort og godt er din egen lykkes smed som er demokrati. Hvordan det er kapitalen som skal avgjøre hvor godt livet kan bli i langt større grad enn stemmeseddelen. Kan det produseres er det et marked, er det i et marked er det et knapt gode og da er det kun konkurranse som kan lokalisere disse ressursene best. Kan du da få en del av disse ressursene (f.eks ei fritidsleilighet i et naust) er det demokratisk fordi du skaper noe. Gjerne på din egen eiendom. Eiendom er viktig. Det som er hovedprinsippet i et slikt demokrati er at kapitalen er en samfunnsmakt. At jo friere den er, og jo mer du kan skape ut av den kapitalen du har tilgjengelig, jo mer velstand skapes det, og den friheten til å velge hva en vil utnytte mellomlegget er roten til et slikt demokrati. Det at den lille kapitalen en arbeidstaker sitter på neppe vil kunne ligge i konkurranse med de store kapitalistene spiller mindre rolle.

Kapital dannes og økes hos de få når vi flest får privilegiet å bli fulltidsforbrukere. Jeg bare konstaterer at mens de Progressive stadig vil ha mer valg frihet kan jeg ikke se noen mulighet for hvordan den individuelle kapasiteten til å trekke det rasjonelle valget fra stadig flere valgmuligheter skal økes. Muligens er de Progressive både frigjørende og demokratiserende, men uansett hvor tafatt Sandberg må mene det norske folket har blitt vil jeg gjerne se han finne løsningen på markedsapatien. Er jo en del pågangsmot som skal til for å velge hvilke av landets (og Europas) sjukehus som tilbyr riktig pris for den kvaliteten de har mens lungekreften får fotfeste.

Norway's Thatcher

Today the Conservatives launched their the national convent in Oslo, and the Conservatives is continuing to do the only thing they know; speaking, talking and converse within. And, of course, be angry. Conservatives are always angry; well dressed and angry. In other words: all silent at the Right Wing and no needs for wasting time. At the far right however, the Progress Party are on the move. More precisely, their Leadership is moving towards the Tories and Westminster.

Under the headline “A Norwegian Thatcher” ms Jensen speaks warmly and enthusiastic about the reign of Maggie Thatcher, the deeds of Sarah Palin and French president Nikolas Sarkozy. Not to mention her view of Israel, and quoting “It is a country that respects human rights, respects all the things that we place very highly here”. Of course, the so called western (democratic) values is that it’s utter legitimate to reject elections results as long wrong party wins, internment without trial of civilians and parliamentarians, expelling and seizure of land and property. Guess such values are those belonging to a “classic liberal party”, as she states that they are. At least pretending to be.

Interestingly Jensen suddenly shows interest in women in Afghanistan, and even of one or another bizarre reason that Thatcher actually was a great feminist, and that British women got a better life during her 11 years as Prime Minister. Well, I don’t know not too much about internal British social policy during the 80s beyond what took place up in the North Eastern parts of Ireland; but let’s just use a learning from the global scene: when welfare get privatized the women is the first to feel the disadvantages (wage cuts, part time jobs, health care efficiency (more for less) and the jolly fight for survival between family “duties” and working life “duties”). And by the way, in her world the man to blame for the finance crisis is Bill Clinton. Sure, if she says so.

Bruce Bawer, the man behind the article, in STANDPOINT, after claiming Attac and Klassekampen as Communist institutions, states that “If she wins power, she may yet provide a model of gutsy liberalism and immigration common sense for all of Europe”. Siv Jensen as a saviour. Who had belived that some years ago? But, is it anything to belive in at all? A "saviour" who argues for Israeli killing of Palestinians in the same way Ian Paisley argued that no killed Catholics where innocent. A "saviour" who blames the media for their misstakes, a "saviour" who's largest enemy comes from within, from a minority within the minority, the immigrants. A "saviour" which rather interrupt in the local democracy rather than show will of co-operation and withdraw from taking unpopular decitions. A true Thatcher.

If Jensen is the new Thatcher, I’m truly a Irish Republican. So hands of the Phoenix (In the article the rise of the Progress Party are compared with the rising Phoenix). And sooner or later the Norwegian Thatcher will find a Norwegian Brighton.