



Klokken 10:15 på Auditorium A på Sydneshaugen skole var det avspark for det akademiske året 2009/2010 for oss, vi heldige få som har endt opp med bachelorprogram i Historie- og kulturvitenskap. 100 nye studenter. Og meg. Alle brukerkontoer, universitetsmailer, alle PIN-koder og alle brukernavn i orden. Siden august 2006. Følgelig var jeg mildt sagt avslappa og tok det med knusende ro at folk ikke har peilig på hvor de forskjellige kontorene og rommene er. Litt erfaring etter tre år med sleping rundt på Leninhøyden gir jo litt ekstra ro. Det at jeg må bruke morgendagen til å slåss med Instituttet om Ex.Fac og Irsk historie får være en anna sak. For min del valgte jeg å avslutte det organisatoriske opplegget allerede etter introduksjonsmøtet. Kanskje litt dristig å kutte Fadderuka, men føler egentlig at det er noe en gjør en gang. Litt som russetida. Dessuten vil jeg vel treffe på mange på seminarene etter hvert. Hovedårsaken for at jeg stakk til fordel for Greighallen (Peer Gyntsalen red.am) veier dog opp for det.Jeg kunne ha vært på fadderuke. I stedet går jeg og en, seinere to, andre fra Erasmus Student Network til Greighallen og arrangerer mottak av internasjonale studenter. Det positive var å se at det var minst en 300-400 som var i salen. Gjennkjennelsesmomentet fra 5. september i fjor når jeg kom inn i Astra Hall på UCD var mildt sagt til stedet. Men det var en ganske ny opplevelse å være der som arransjør og ikke som utvekslingsstudent sjøl. Det er i slike situasjoner, tilstelninger, at en lærer seg å sette pris på hva en har. Den neste som prater nedlatende om den norske velferdsmodellen blir jeg sint på; det er rett og slett for mye vi tar for gitt. SiB, hvor mye jeg enn misliker med dem, knuser det tilsvarende tilbudet jeg hadde på UCD. UiB dekker det meste innen det som har med helse å gjøra, og hvor mange universiteter i utlandet kan vise til tilsvarende? Er ganske gøy å observere overraskelsen i ansiktet til enkelte av tilhørerne.
Det som derimot er stygt, hvilket jeg meiner ut av rein rettferdighet, er skille som blir gjort mellom studenter fra EU/EEA-området og de utenfor. Juridisk har de samme rettigheter (hvilket skulle bare mangle) og UiB utøver jo et egalitært system, men, møtet med politiet er økonomisk og sosialt urettferdig. Jeg meiner personlig at utdanning først og fremst skal være sosialt utjevnene, jo flere med utdanning fra "lavere" klasser jo bedre. Det som er ille er at den rike Vesten (EU/EEA) får oppholdstillatelsen (Residence Permit) gratis. Resten av verden må betale 1100,-. Ikke store beløpet, drøye €125, men nå har vi studenter fra Uganda, Peru, Colombia, Aserbajdsjan, Tanzania og Kina. Det eneste landet utenfor EEA jeg ikke synes synd på er Sveits. Uansett. Hvorfor skal en fra Tanzania betale 1100kr mer for å studere her enn en fra Nederland eller Østerrike? Det skulle ha vært motsatt.
Nuvel. Det slaget får vi ta seinere. Etter å ha hilst på og fått 120 utvekslingsstudenter til å skrive seg på ESNs mailingliste, løpt byen rundt etter t-skjorter og samarbeidspartnere pleier jeg nå aftenroen og det siste rådet fra russiske helsemyndigheter: whiskey mot svineinfluensa. (En grunn for faktisk å være påpasselig etter å ha hilst på mange) I mitt tilfelle Cuba Libre. Hva gjør en ikke i helsegevinstens navn?
For den som er god i hoderegning vil en umiddelbart se at det til sammen er 213 filmer. Det fordi jeg i et svakt øyeblikk i dag gikk til innkjøp av Vinterkrigen fra Finland og La den rette komme inn. Sistnevnte en av de beste romanene jeg har lest. Følgelig er det også med umiddelbarvirkning innført innkjøpsstopp på filmer generelt.

National Geographic er vanligvis en kanal jeg liker. En lærer som regel noe. I dag lærte jeg at IDF ufeilbart angriper (!)(ny retorikk) terrorister og disse er arabere. Dessuten var terrorlederen, som var omringet av personer med palestinasjal, påfallende lik en saudiaraber hvis tilholdssted er i grenseområdet Afghanistan/Pakistan. Sies det. Uansett, poenget var fremstillinga. I tillegg skal de berømmes for "de er over alt, de har våpen, de slår til"-holdningen mens en viser bilder av fotballbaner. Før en fortsetter med skryt av bombinga av Bagdad og hvordan infrastrukturen ble utraddert på noen timer. Dessuten var spesialstyrkene veldig flinke til å ramme de samme anleggene de tidligere nevnte terroristene ville angripe i "Vesten". Utrolig hva litt religion, piggmenter (eller mangel av sådann) i tillegg til flagg på skuldra kan definere så mye. Verden er ond, og den blir i alle fall ikke bedre.

11. juni 1921. Selv om det kom til enkelte trefninger etter denne dagen, er dette dagen da den Irske Republikk og det Britiske Imperium inngikk våpenhvilen som ble slutten for den irske uavhegighetskrigen som hadde vart siden det første Dáil Eìreann hadde samlet seg 21. jauar 1919.
Nå skal den uønskede hendelsen sommeren 2008 da folket var i utakt med manglende forståelse for den politiske ledelsens behov i den ellers så harmoniske Republikken. Den hardt pressede, Fianna Fáil-Green-regjeringen har fremforhandlet en rekke irske forbehold som blir garantert (hva nå enn det måtte bety) fra EUs side. Disse forbeholdene som skal sikre irske unntak innen nøytralitetspolitikk, skattepolitikk samt etiske forbehold (les. abortspørsmålet), er i følge Cowen det de hadde håpet på (etter at de jobbet hardt for Lisboa I uten noen forbehold). Protokollen vil senere bli vedlagt Lisboatraktaten slik at et hvert nytt land som slutter seg til Unionen. Kroatia, Island, Albania etc, vil da bl.a måtte akseptere irske abortlover for å gå inn, hvilket begynner å gjøre grensene mellom nasjonale og overnasjonale spørsmål relativ vag.
Nå er det i alle fall i gang igjen. Det irske motstykket til NHO, Ibec, har allerede gått ut med at kun et positivt utfall i avstemninga kan gjøre Irland til en konstruktiv partner i "Europa" og veien å gå for å redde økonomien. På samme måte som de gikk ut med at avvisningen av Lisboa i fjor var med på å styrke depresjonen. Deres talsmann for europeiske anliggener, Brendan Butler, setter sådan et spørsmålstegn ved Irlands forhold til EU ved at de har avvist traktaten.
Kampen om Irland er i gang. Utfallet er like sikkert som valget i Iran. EU vil vinne, fordi EU og Brian Cowen har bestemt seg for det. Cowen-regjeringen, og i stor grad deres "EU-allierte" Fine Gael, som forøvrig hater Cowen, har allerede spilt medlemsskapskortet: å gjøre systemkritikk til et spørsmål hvorvidt Republikken skal forlate Unionen. Slikt skremmer de usikre velgerne. Irish Times og Irish Independent mot An Phoblacht; hvem som former meningene slik at de får hegemoni på sanheten er åpenlyst. Det at irsk UD har satt igang en informasjonskamanje hjelper ikke stort på saken.
Vi får satse på the People's Movement, the People Before Profit Alliance og våre republikanske venner i Sinn Féin. Nok en gang.
Also, he made some quite cute comments on the screens above the seats at the Iaród Éireann trains where the IE puts the name of those with reservations. The Undersigned have by himself had the joy of observeing his name forcing people to move. At least he managed to descirbe the Irish as a jolly good people, after a bit too much mocking. I don't give a damn if a system is effective, logic or accurat; smoking breaks, rail crossings, family talks out of nowhere and other "countryside" like habits have their own charm. And that's the important. Eirinn go Braugh.