It was not without certain enthusiasm I put my feet at the pavement at O’Connell St just opposite the GPO. Four seconds, and I was back, for good. I suddenly realized that I hadn’t brought a Dublin Map, still I found the Hostel. I knew where in was. Lower Gardner Street; 200 meters for old Liberty Hall and the James Connolly monument, to the right from Talbot Street. After having my luggage stored at “the Globetrotter” a started my return tour, Exchequer St, HMV in Grafton St, St Stephen’s Green, Leinster House, the Marked between Drury St and South Great George’s St, and of course a dinner at “Nude”. And trust me, it’s a dining place. The long foreseen Cafe Mocha at Starbucks was brought to the mandatory walk along Liffey. This isn’t too bad. Suddenly al the newspapers where back; Irish Times, Irish Independent, An Phoblacht, Evening Herald and the Irish Examiner. Really missed them. Especially Times and An Phoblacht. Things is just as it used to back in my study days: Fianna Fáil is hated, everyone thinks the Taoiseach is a bloody gobbshite, the LUAS is causing heated debate of where, if, and when it should go. And, still, I love the place.
onsdag 23. september 2009
I Remember Dublin City In the Rare Old Time
Sunrise in Copenhagen
CHP, out
In the (Derry) air once more
BGO, out.
torsdag 17. september 2009
Jens ser oss
Dessuten, Sanner, det eneste som er en illusjon er valgfriheten.
onsdag 16. september 2009
Phyrrisk seier etter kjedelig valgkamp
- 0,2 prosent unna fulltreffer på DNA
- Hadde de riktige tendensene på SV, men de gjorde det ENDA dårligere enn først antatt.
- Traff ganske godt SP.
- Helbom på Venstre. Men fikk rett på knekken i forhold til Høyre.
- Fulltreffer på KrF.
- Fulltreff på Høyre.
- Relativt godt treff på FrP.
- Bom på Rødt, men Folkvold ville normalt ha kommet inn.
Gir meg 6 riktige. Litt skal en da ha igjen for å ha løpt rundt i gangene på Institutt for Sammenliknende Politikk. Dét og 200.000 i gjeld.
Valgkampen har dessverre -som kommentatorer har pekt på- vært alt for dreiende rundt statsministerspørsmålet. Spørsmålet om hvem som får godstolen på SMK de neste årene har kommet på bekostning av f.eks Datalagringsdirektivet. Et direktiv som ville ha fått STASI til å bryte ut i spontane ovasjoner forbigås i stillhet de ukene slaget om retten til å ikke overvåkes kunne ha utspilt seg på åpen scene. Videre har miljøspørsmålene druknet, hvor var debatten om kraftledningene over Geirangerfjorden? Hvor var lyntoget? Hvor pokker ble det av kuttene i uførepensjonen? Og svaret er naturlig nok: de Tre Store har ingen interesse av å debattere det, om en kan krangle om hvorfor Siv "å-så-tøffe-velgere-vi-har-som-kan-tenke-selv" Jensen ikke en gang bør få besøkskort der. Om Stoltenberg kan unngå å snakke om hvordan DNA fremfor alt har fortært SV levende i 4 år, da unngår han det. Så får han igjennom politikken, SV blør mer, og DNA-vampyren kan ernære seg på enda mer stemmer, og skryrte av resultatene mens Halvorsen løper logrende etter.
På motsatt side av spekteret har Høyre og FrP vasset igjennom ruinene av Lars Sponheims politiske byggverk. Sentrum er knust, og det til stående applaus hos de Progressive. Smålig, ja, barnslig, ja, uventet? Absolutt ikke. Er bare ute hos leke-Thatcheristene at destruktivitet også er underholdning. De store sprangene deres fremover er på hell, men hva som skjer i 2013 blir spennende. Som Henrik Ibsen skrev i Peer Gynt: "å være seg selv nok" er og blir et norsk fenomen, og "misnøyens fanebærere" (Simen Ekern). Nei; det blir fire år med dopselgende, multikriminelle, tiggende voldtektsforbrytere av ikke-europeisk opprinnelse. Det blir fire nye år om hvor vanskelig det er å være rik, drikke seg sanseløs for en hundrelapp, og kjøre livet av seg etter drikkinga og så fra sin posisjon sammenklemt mellom panser og reservehjul bli tvunget til statlig sjukehus. Og fire nye år å ligge på det sjukehuset å se på deres medoffre, israelerne, teppebombe Gaza på lisensfinansiert rikskringkasting. Nuvel, en sadistisk glede er til stede fra undertegnedes side over denne situasjonen.
Taperen mandag var uansett Venstre. Sponheim skal ha skryt. Han turte å ta et oppgjør med FrP (og SV). Han er den siste liberaler, og ble martyr. At Venstre kommer tilbake er en nødvendighet, Høyre kan ikke bli værendes alene å lefle med FrP for lenge. Kombinasjonen av en missfornøyd arbeiderklasse og rikt borgerskap som føler at nasjonen overser dem, er en coctail som Stoltenberg kan få problemer med. Videre er klimasaken den store taperen. I alt 135 av Stortingets 169 mandater kommer nå fra de tre petrolium, industri, forbruk og asfalt-partiene DNA, Høyre og FrP. EU-saken er følgelig ytterligere svekket ettersom motstandspartiene er ytterligere svekket, og overvåknings og sosialedumpingsdirektiver nå kan kjøres igjennom. En enda farligere sak: §92 i Grunnloven, den om suverenitetsavståelse vil trolig falle ettersom disse tre partiene har 6 mandater over å ha 3:4 flertall. Det er med andre ord en seier med bismak. En phyrrisk seier.
(Liker vampyrer betydelig bedre enn sosialdemokrater, så ingen vampyrer som leser dette må føle seg støtt)
mandag 14. september 2009
Dette er et demokrati: gjør som du får beskjed om!
søndag 13. september 2009
Antakelser om valget
Konklusjon
: Kommer på mellom 7,0 og 8,0 prosent, mister noen mandater, men blir trolig 4de største parti. Det er her flertallet til de RødGrønne ryker, om det ryker.Konklusjon:
Kommer garantert tilå holde seg rundt resultatet fra 2005 på 6,5 prosent. Kanskje en prosent opp eller en halv ned. 9-10 mandater. Sikker som kalvinga på våren.Konklusjon: Stjal mange stemmer fra Høyre ved forrige valg, og kan gå på en knekk om disse vandrer tilbake. Kan i teorien stjele velgere fra samtlige andre partier, kanskje med unntak av FrP, og kan derfor også gå fram. Blir på størrelse med SP, rundt 5-6 prosent og 8-9 representanter.
Konklusjon:
Krf er i ferd med å miste fotfeste på Vestlandet, og det vil merkes. Polariseringen i verdidebatten kan ha fått mer konfronterende velgere til å søke mot FrP. Samtidig er ikke avstanden større til SP, at moderate velgere har forsvunnet den veien. Ender på rundt 5,5 - 6 prosent. 8-10 representanter.Konklusjon: Det ligger an til å komme en høyre-vind på tampen av valget. Ser ut til å helle mot sentrum, hvilket nesten garantert vil føre dem til fire nye år i opposisjon. Vil gjøre det bedre enn i 2005, og ende på 16-18 prosent og rundt 30 mandater.
Fremskrittspartiet har igjen blitt isolert, og er i sanhet selv om de aldri har vært større ved et valg, for de vil ta nye stemmer, vært like langt unna SMK som tidligere. Partiet har spilt ut asylant-kortetog prøver nå å forene nasjonen rundt en felles ytre fiende. Det skal sies at deler av kritikken til FrP mot regjeringen er velrettet; det er mye som ikke er helt i orden i dette landet, men det er så ufattelig mye mer som faktisk er i orden. De skal ha skryt for å tørre å ta opp emner flere andre skyr som pesten, men, og det er et VELDIG stort men her: det er greit å påpeke at 41 overfallsvoldtekter i Oslo er utført av "ikke-vestlige"-menn, men det er over 3 år, og årlig er det snakk om opptil 16.000 voldtekter i landet, blir paralellen asylsøkere = voldtekter, i bestefall missvisende. Ellers er det konfrontasjon på de fleste fronter, benektelser og protester på den tenkte grupperingen "folk flest, alkoholliberalisering, bilisme og valgfrihet for alle penga. Problemet for disse blir en evt regjering: hvordan omgå Schengenavtalen, hvordan få de 100 første dagene igjennom i en mindretallregjering og hvordan, forsvare at de vil lære av britisk interneringspolitikk?
Konklusjon: Et surt ansikt og den tause, og oftest ukjente, opposisjon i sofakroker og andre partiers røst har hjulpet ved hvert eneste valg det siste tiåret. Men slik støter en vekk samarbeidspartnere også, spesielt om en fornærme dem. Det er en liten sjanse for at FrP kan komme i regjering, men igjen ser de ut til å tape oppslutning på tampen av valgkampen, om ikke en usedvanlig aggressiv valgkamp har tent velgerne deres. Partiet har trolig landets største potensielle elektoriat (sofavelgerne, fra DNA, Krf og Høyre, samt elemter fra enkelte partier lengre ut). Fikk 22,1 i 2005, men kan få alt fra 20 til 25 prosent og noen representanter flere enn Høyre.
Rødt har sjansen i år. Både Erling Folkvold og Torstein Dahle veksler mellom om å være inne, ut, utjevnet, eller inne begge to. Vi vet alle hva Rødt står for. Semi-revolusjonære, anti-imperialistiske, anti-krig og anti-kapitalistiske. De har, på gode dager, potensiale til å utfordre SV på svært mange områder av deres politikk, og er enige med flere av de partiene i saker som arbeidsinnvandring, lyntog og oljeborring. Utfordringen er derimot, sett at de får inn en, er de avhengig av å komme i slik en posisjon at deres stemme blir hørt. Rødt er, ved siden av Høyre, det partiet som er klarest på hva de vil, og har linjer i politikken langt tilbake i historien (Marx vs Smith). Rødt har i større grad enn tidligere kommet frem i debattene på riksdekkende TV, men det er veldig tydelig at partiet trenger ressurser. Økonomiske som personlige. Dahle og Folkvold vil ikke kunne bære partiet alene. Uansett, det viktigste for dem er REPRESENTASJON, en hver form for DELTAKELSE ligger flere tiår fram i tid.
Konklusjon: Fikk, 1,2 prosent i 2005, og har vist formstigning. Får topp 2 prosent og Folkvold inn. Dahle kan trekke personstemmer og kan om han er ekstremt heldig dra sistemandatet fra Hordaland.
torsdag 10. september 2009
On the Progressives
What hurts isn’t that a party hold such opinions, but that they make it possible to form an entire segment within the electorate sizing up to a third or fourth of it. A party feasting on fear, naming everything associated with social thought as jealousy, and that it is harder to be rich than poor. I’m sick and tired of miss Jensen’s feigned hostilities towards authorities, towards opponents, towards everyone who isn’t agreeing with’em, and using every single possibility to take on the role as the victim. She’s a god damn Thatcherist, and I know all too well what happened both to Northern England and Ireland during her idol’s reign in the UK.
May our future generations not forgive us, if everything goes wrong at September 14th. Norway will change, but not for the better.
søndag 6. september 2009
Dublin 29 september - 2 oktober
Om 23 dager er vi i gang med kamp mot den politiske eliten i Unionen og Irland. At vi i Ungdom og Studenter mot EU sammen med Sinn Féin, Coir, Irish Socialist Party og People Before Profit Alliance er rebellene i dette bikkjeslagsmålet. Og som rebellene i Dublin tidligere skal vi ikke gi oss før det blå flagget er borte fra Postkontoret og det grønne, hvite og orange er igjen.
lørdag 5. september 2009
ENDELIG!
Dessuten vil jeg gratulerer Nord-Irland med strålende 1:1 borte mot Polen! Der har du noen som får resultater ut av lite.