DNA har regjeringserfaring, klarer å motarbeide regjeringsslitasje og har, tross alt, ført linjene i partiprogrammet over til politikken til de RødGrønne. Skatt og statslig velferd fremfor individuelle goder gitt ut fra sosial bakgrunn. Er ikke det fremste miljøpartiet på Tinget, men har troverdighet, til tross for "Månelandingen" med gasskraftverket på Mongstad. Kankje rimelig da jeg ikke tror nordmenn er mer opptatt av miljø enn at Industrikammeratene fra Youngstorget sier nok til at velgerne godtar utviklingen. Har hatt solidgrep i utenrikspolitikken gjennom Gahr Støre, er Brüssell-tro og får direktivene igjennom, samtidig som dreiningen mot FrP rent politisk, om ikke retorisk, innen innvandringspolitikken kan stjele velgere fra den argeste konkurrenten. Solid, profisjonell valgkamp og har ressurser til å mobilisere. Gjør det derfor neppe mye dårligere enn i 2005 (32,7 %). Konklusjon: Får mellom 32 og 35 prosent og rundt 60 mandater. 2:3 av venstresida.
Hadde SV vært katolsk kunne de siste 4 årene ha vært som en kontinuerlig skjæsild. Klarte omsider å få til full barnehage dekning, hvilket er en god prestasjon, men har slitt i kampen om EU-direktivene, men har sviktet på klimaspørsmålet, skolemat og fattigdomsspørsmålet. Gikk med andre ord høyt ut, bomma stygt, men lander i alle fall stående. Har vært med på å få kasta kristendommen ut av skolen, ny ekteskapslov og administrerte finanskrisa bedre enn de fleste andre regjeringspartier rundt om i Europa. Har dessverre blitt overstyrt av DNA i flere viktige saker, sliter med troverdigheten og har hatt mer i kjeften enn i handlinger og så alt for ofte har de fremstått som et en-kvinnsparti, hvor Kristin Halvorsen har måtte brannslokke. Vi husker alle hendelsen med Helen Bjørnøy. Mistet grepet om innvandrerne, og delevis blant de unge, samt er ikke lengre utdanningspartiet, hvilket kan bli fatalt for Halvorsen. Kan kanskje stjele velgere fra venstresida i DNA og vaklende Venstre-velgere, men går helt sikkert tilbake.
Konklusjon
: Kommer på mellom 7,0 og 8,0 prosent, mister noen mandater, men blir trolig 4de største parti. Det er her flertallet til de RødGrønne ryker, om det ryker.
Har ikke klart å stoppe avfolkninga av distrikts-Norge, sjøl om de gikk ut høyt med mål om utflytting og relokalisering av statlige arbeidsplasser til distriktene. Etter Victor Normanns tilsvarende reform i forrige periode er det ikke rart at de har misslykkes. Har vært med på å styrke Nei til EU-saken i Regjeringskvartalet sammen med SV, men har samtidig klart å holde seg i skinnet og vært langt mer parlamentariske enn SV i samarbeidet med DNA. Har verken gjort det veldig dårlig eller veldig bra de siste 4 årene, men har vist stabilitet. Støtter krigen i Afghanistan, har på en eller annen måte fått en strengere asylpolitikk, og har hatt full kontroll, for det meste, i Kommunaldepratementet og har fått satt sitt preg på politikken. Liv Signe Navasete er kanskje ikke den en forstår seg mest på, men at hun er fullblodssenterpartist som har fullført Åslaug Hagas vei fra den borglige sida til venstresida og holder kursen, er det lite å tvile på. Fortsatt bøndenes og distriktenes sterkeste røst.
Konklusjon:
Kommer garantert tilå holde seg rundt resultatet fra 2005 på 6,5 prosent. Kanskje en prosent opp eller en halv ned. 9-10 mandater. Sikker som kalvinga på våren. 
Venstre, eller Lars Sponheim, litt vanskelig å se forskjellen. Har kommet sterkt tilbake de siste valgene og til tross for en pompøs partileder, har de vært det definitivt beste opposisjonspartiet. Fører en politikk som det er veldig vanskelig å være veldig mye i mot, og har kanskje overtatt SVs rolle som miljøpartiet. Er mer sosiale enn de blå, og herlig liberale i forhold til sentrumskameratene til høyre, KrF. Kastet seg på "for lite, for seint"-bølgen til opposisjonen under finanskrisen, og forskjellen på Lars Sponheim og Espen Beranek Holms Hallo i Uken-paraodi var skremmende liten. Markerer seg som det eneste virkelige sentrumspartiet, og kan med et godt valg ha etblert seg som av de viktigste partiene ved fremtidige regjeringsspørsmål. Vil derfor bli interessant nøyaktig hvor mye de har imot DNA dersom vi i morgen får en mindretallsregjering. Skal ha ros for å tilhøre de borglige, men samtidig ha en sosial økonomisk front. Høyst usikker i EU-spørsmålet.
Konklusjon: Stjal mange stemmer fra Høyre ved forrige valg, og kan gå på en knekk om disse vandrer tilbake. Kan i teorien stjele velgere fra samtlige andre partier, kanskje med unntak av FrP, og kan derfor også gå fram. Blir på størrelse med SP, rundt 5-6 prosent og 8-9 representanter.
Fremtiden til KrF er i likhet med visjonene til Dagfinn Høybråten, høyst uklare. Er verdikonservative, men taper velgere til FrP, når det blir for vanskelig å ta standpunkt til Israels voldsbruk. Er i likhet med Høyre og FrP mest opptatt av å hakke på regjeringa, og har få konkrete løsninger på de berømmelige "store spørsmålene". Innvandrere skal integreres, men kontatstøtten skal bestå. Er de eneste, ved siden av FrP, som faktisk vil ta fra en del av befolkningen de rettighetene de allerede har fått (Kjønnsnøytral ekteskapslov), og har dermed et forholdsvis kynisk menneskesyn, til tross for å være et verdiparti. De kristne verdiene blir derfor veldig tydelige; nei til abort, mor og barn skal kunne være hjemme, Skaperverket skal bevares (miljømessig bra) og vi skal ta imot de ute i verden som trenger hjelp. På det siste området gjorde Høybråten et godt poeng under den siste debatten av at Norge alltid har vært en frihavn for de som trenger hjelp, hvilket hever partiet her over Høyre og FrPs korstok mot asylantene.
Konklusjon:
Krf er i ferd med å miste fotfeste på Vestlandet, og det vil merkes. Polariseringen i verdidebatten kan ha fått mer konfronterende velgere til å søke mot FrP. Samtidig er ikke avstanden større til SP, at moderate velgere har forsvunnet den veien. Ender på rundt 5,5 - 6 prosent. 8-10 representanter. 
Har vært et sutreparti i alle fire årene, hvor Erna Solberg har satt på repeat-kanppen og snakket om skattelette, skattelette, skattelette, mindre avgifter, mindre avgifter og litt mindre skatt. Kom i en stygg klemme mellom Høybråten/Sponheim og Jensen på den andre siden. For mens velgerne vil ha avgiftlettene og overskuddet fra privatiseringen til FrP, er de nye utgiftene langt verre for de sindige konservative. Er som de fleste markedsorienterte opptatt av at det meste skal kunne måles, veies, kvalitetverifiseres og kunne omsettes, og er en klar motvekt til junioren SV på Venstresida. Erna Solberg har også denne gangen klart det ingen hadde trodd hun skulle klare -å kjempe seg tilbake vis á vis FrP. Er klar på hva de vil, viser til tidligere perioder i regjering har visjoner som fenger de som tilhører borgelig side. Vil, til tross for klare visjoner, enten måtte være en "ansvarlig brems" for FrP i en Siv Jensen-regjering, eller lede en meget usikkert Bondevik III-regjeringer.
Konklusjon: Det ligger an til å komme en høyre-vind på tampen av valget. Ser ut til å helle mot sentrum, hvilket nesten garantert vil føre dem til fire nye år i opposisjon. Vil gjøre det bedre enn i 2005, og ende på 16-18 prosent og rundt 30 mandater.
Fremskrittspartiet har igjen blitt isolert, og er i sanhet selv om de aldri har vært større ved et valg, for de vil ta nye stemmer, vært like langt unna SMK som tidligere. Partiet har spilt ut asylant-kortetog prøver nå å forene nasjonen rundt en felles ytre fiende. Det skal sies at deler av kritikken til FrP mot regjeringen er velrettet; det er mye som ikke er helt i orden i dette landet, men det er så ufattelig mye mer som faktisk er i orden. De skal ha skryt for å tørre å ta opp emner flere andre skyr som pesten, men, og det er et VELDIG stort men her: det er greit å påpeke at 41 overfallsvoldtekter i Oslo er utført av "ikke-vestlige"-menn, men det er over 3 år, og årlig er det snakk om opptil 16.000 voldtekter i landet, blir paralellen asylsøkere = voldtekter, i bestefall missvisende. Ellers er det konfrontasjon på de fleste fronter, benektelser og protester på den tenkte grupperingen "folk flest, alkoholliberalisering, bilisme og valgfrihet for alle penga. Problemet for disse blir en evt regjering: hvordan omgå Schengenavtalen, hvordan få de 100 første dagene igjennom i en mindretallregjering og hvordan, forsvare at de vil lære av britisk interneringspolitikk?
Konklusjon: Et surt ansikt og den tause, og oftest ukjente, opposisjon i sofakroker og andre partiers røst har hjulpet ved hvert eneste valg det siste tiåret. Men slik støter en vekk samarbeidspartnere også, spesielt om en fornærme dem. Det er en liten sjanse for at FrP kan komme i regjering, men igjen ser de ut til å tape oppslutning på tampen av valgkampen, om ikke en usedvanlig aggressiv valgkamp har tent velgerne deres. Partiet har trolig landets største potensielle elektoriat (sofavelgerne, fra DNA, Krf og Høyre, samt elemter fra enkelte partier lengre ut). Fikk 22,1 i 2005, men kan få alt fra 20 til 25 prosent og noen representanter flere enn Høyre.
Rødt har sjansen i år. Både Erling Folkvold og Torstein Dahle veksler mellom om å være inne, ut, utjevnet, eller inne begge to. Vi vet alle hva Rødt står for. Semi-revolusjonære, anti-imperialistiske, anti-krig og anti-kapitalistiske. De har, på gode dager, potensiale til å utfordre SV på svært mange områder av deres politikk, og er enige med flere av de partiene i saker som arbeidsinnvandring, lyntog og oljeborring. Utfordringen er derimot, sett at de får inn en, er de avhengig av å komme i slik en posisjon at deres stemme blir hørt. Rødt er, ved siden av Høyre, det partiet som er klarest på hva de vil, og har linjer i politikken langt tilbake i historien (Marx vs Smith). Rødt har i større grad enn tidligere kommet frem i debattene på riksdekkende TV, men det er veldig tydelig at partiet trenger ressurser. Økonomiske som personlige. Dahle og Folkvold vil ikke kunne bære partiet alene. Uansett, det viktigste for dem er REPRESENTASJON, en hver form for DELTAKELSE ligger flere tiår fram i tid.
Konklusjon: Fikk, 1,2 prosent i 2005, og har vist formstigning. Får topp 2 prosent og Folkvold inn. Dahle kan trekke personstemmer og kan om han er ekstremt heldig dra sistemandatet fra Hordaland.
