Phyrrisk seier etter kjedelig valgkamp

Så var valget over, og når dagen etter dagen derpå synes jeg at det er på tide å kommentere det, nå som skuffelsen har lagt seg. Først kan vi jo se på tipset jeg satte opp dagen før dagen:

• 0,2 prosent unna fulltreffer på DNA
• Hadde de riktige tendensene på SV, men de gjorde det ENDA dårligere enn først antatt.
• Traff ganske godt SP.
• Helbom på Venstre. Men fikk rett på knekken i forhold til Høyre.
• Fulltreffer på KrF.
• Fulltreff på Høyre.
• Relativt godt treff på FrP.
• Bom på Rødt, men Folkvold ville normalt ha kommet inn.

Gir meg 6 riktige. Litt skal en da ha igjen for å ha løpt rundt i gangene på Institutt for Sammenliknende Politikk. Dét og 200.000 i gjeld.

Valgkampen har dessverre -som kommentatorer har pekt på- vært alt for dreiende rundt statsministerspørsmålet. Spørsmålet om hvem som får godstolen på SMK de neste årene har kommet på bekostning av f.eks Datalagringsdirektivet. Et direktiv som ville ha fått STASI til å bryte ut i spontane ovasjoner forbigås i stillhet de ukene slaget om retten til å ikke overvåkes kunne ha utspilt seg på åpen scene. Videre har miljøspørsmålene druknet, hvor var debatten om kraftledningene over Geirangerfjorden? Hvor var lyntoget? Hvor pokker ble det av kuttene i uførepensjonen? Og svaret er naturlig nok: de Tre Store har ingen interesse av å debattere det, om en kan krangle om hvorfor Siv "å-så-tøffe-velgere-vi-har-som-kan-tenke-selv" Jensen ikke en gang bør få besøkskort der. Om Stoltenberg kan unngå å snakke om hvordan DNA fremfor alt har fortært SV levende i 4 år, da unngår han det. Så får han igjennom politikken, SV blør mer, og DNA-vampyren kan ernære seg på enda mer stemmer, og skryrte av resultatene mens Halvorsen løper logrende etter.

På motsatt side av spekteret har Høyre og FrP vasset igjennom ruinene av Lars Sponheims politiske byggverk. Sentrum er knust, og det til stående applaus hos de Progressive. Smålig, ja, barnslig, ja, uventet? Absolutt ikke. Er bare ute hos leke-Thatcheristene at destruktivitet også er underholdning. De store sprangene deres fremover er på hell, men hva som skjer i 2013 blir spennende. Som Henrik Ibsen skrev i Peer Gynt: "å være seg selv nok" er og blir et norsk fenomen, og "misnøyens fanebærere" (Simen Ekern). Nei; det blir fire år med dopselgende, multikriminelle, tiggende voldtektsforbrytere av ikke-europeisk opprinnelse. Det blir fire nye år om hvor vanskelig det er å være rik, drikke seg sanseløs for en hundrelapp, og kjøre livet av seg etter drikkinga og så fra sin posisjon sammenklemt mellom panser og reservehjul bli tvunget til statlig sjukehus. Og fire nye år å ligge på det sjukehuset å se på deres medoffre, israelerne, teppebombe Gaza på lisensfinansiert rikskringkasting. Nuvel, en sadistisk glede er til stede fra undertegnedes side over denne situasjonen.

Taperen mandag var uansett Venstre. Sponheim skal ha skryt. Han turte å ta et oppgjør med FrP (og SV). Han er den siste liberaler, og ble martyr. At Venstre kommer tilbake er en nødvendighet, Høyre kan ikke bli værendes alene å lefle med FrP for lenge. Kombinasjonen av en missfornøyd arbeiderklasse og rikt borgerskap som føler at nasjonen overser dem, er en coctail som Stoltenberg kan få problemer med. Videre er klimasaken den store taperen. I alt 135 av Stortingets 169 mandater kommer nå fra de tre petrolium, industri, forbruk og asfalt-partiene DNA, Høyre og FrP. EU-saken er følgelig ytterligere svekket ettersom motstandspartiene er ytterligere svekket, og overvåknings og sosialedumpingsdirektiver nå kan kjøres igjennom. En enda farligere sak: §92 i Grunnloven, den om suverenitetsavståelse vil trolig falle ettersom disse tre partiene har 6 mandater over å ha 3:4 flertall. Det er med andre ord en seier med bismak. En phyrrisk seier.

En seier til som dette, og SV er tapt.

(Liker vampyrer betydelig bedre enn sosialdemokrater, så ingen vampyrer som leser dette må føle seg støtt)