søndag 30. mai 2010

Eurovision Trash Contest 2010

Bare så det er sagt: eneste grunnen for at jeg i det helettat gidder å bruke 3 timer en lørdagskveld på å se på middelmådig "musikk" som er glemt dagen etter på, og som aldri blir noe anna en et blaff noen uker på våren, er ene og aleine den bakenforliggende politikken. Og at det er sosialt. ESC er politikk, ikke musikk, bokstavlig talt. Mye kan det væra, musikk er en av tinga det ikke er. Det kan ikke væra det.

Vinneren:
Tyskland. Som i EU legger Tyskland premissene, og selv etter en begredelig 20. plass i Moskva, 23. plass i Beograd, 19. plass i Helsinki og delt 14. plass med Norge i Athen får landet være med, uten å måtte gå igjennom semifinalen som alle andre. Jeg har ingenting imot bidraget, men tross alt, la de ungjelde for tidligere år. Det samme med Storbritannia, Frankrike og Spania. Om seertall er viktigere enn "musikalsk kvalitet", om det finnes i dette konseptet overhode, er poenget borte.

Irland:
Som nevnt bryr jeg meg marginalt om musikken, og brukte mesteparten av tiden heller å irriterer meg over at den grafiske fremstillingen av Irland var skjenda av 6 manglende fylker i nordøst. Samtidig som Kypros, hvis (i likhet med førstnevnte) nordlige del er okkupert/besatt av en fremed makt, ble presantert som helt og udelt. Men likte nok uansett det irske bidraget best: kombinasjonen rødt hår og fløyter er en sikker vinner; og mer enn godt nok til å gruse UK, hvilket de gjorde.

Norge:
Vi sendte en identitetsløs balade fremført et titallsganger tidligere bare med litt forskjellige fløtepuser, som, når alt kommer til alt, OGSÅ er like. Muligens snittet i dressen endrer seg fra tilfelle til tilfelle, ellers håplaust. Jeg vil derimot ikke væra så alt for slem mot Solli-Tangen da han strengt tatt har blitt hausa opp av de som faktisk tror på ESC. Hvordan en sangstudent som over natta blir glorifisert og gitt ansvaret for den nasjonale stoltheten gjennom et intetsigende smil. Vi fikk som fortjent.

Israel:
Hva disse gjør i en europeisk konkurranse er et godt spørsmål, trolig er det bare paneuropeere som Herman van Rompey som kan gi et forsøk på ei kvalifisert forklaring på det.

Romania:
Alle artister som opptrer ikledd noe som kunne ha kommet rett fra Underworld-triologien har min fulle respekt.

Showet:
Nja. Stilig med arrangerte, spontanmobber som danset rundt, men det manglet på en måte noe karrakterdannende. Dog, økonomisk ved å la grupper få danse i hjemlandet og si at en skal "sheare the moment". Det er jo et sosialdemokratisk land vi lever i, følgelig deler vi. Dessuten får tyskera muligheten til å vise at de fremdeles kan å organisere massemønstringer som vekker internasjonal oppmerksomhet. Programlederne; det var litt pinlig når Nadia Hasnaoui ikke takka når poengannonsørene roste showet, til og med på norsk. Skyld på manglende samkjøring om dere vil NRK. Det tok seg dårlig ut. Dessuten var det feil by som fikk lov til å holde "folkefesten". Om verdensbyen Millstreet i Co. Cork kan arrangere det, da kan Bergen det også. Vi har finere omgivelser.

Konklusjon:
Middels flaut. Forventa resultater, litt synd på Moldova og enda litt mer synd på Romania. Gøy med Jimmy Jump. Danskene skal ha ros for å ha stilt opp med et paljettflagg, men Litauen var djupt savna. Dessverre var Aass' Halling litt lite smakende i anledningen, hvilket betyr at Haandbryggeriet får anbudet på underholdningen neste år.

Ingen kommentarer: