Jeg gidder ikke lengre prøve å virke diplomatisk. Jeg kan tåle mye dritt fra Israel; spontane utkastelser av palestinere som har bodd samme sted i 60 år, herrefolksmentalitet til å bli kvalm av og bibelsk forståelse av rettferdighet. Jeg kan tåle å se palestinske oliventrær bli røska opp med rot for å bygge murer på okkupert land, angrep mot palestinske politistasjoner og fengsling av palestinske parlamentsmedlemmer. Systematiske og overlagte brudd på internasjonalrett derimot tåler jeg faen meg ikke. Om det er 9 eller 19 IDF heroisk har slaktet ned er likegyldig. Et enkelt individs død er tragisk, som Israel stadig viser til med egne før og etter bombene faller over Gaza, utover det, på den andre siden av vektskåla er det bare statistikk.
En bekjent av meg går stadig i strupen på meg fordi jeg sier at jeg forstår palestinerne når de kaster av sted det de har mot okkupasjonsmakten Israel. Hva har de tross alt og tape? Skutt i kamp, eller leve i fattigdom uten noen muligheter på 3. generasjon? Skal vi tro min bekjenskaps analyse ville Israel aldri ture frem mot palestinerne dersom de var som Gandhi, og drev ren ikke-voldsmotstand. I dag angrep Israel fredsaktivister i internasjonalt farevann som hvilket som helst andre sjørøvere og dreper tyrkere. Tyrkia, kanskje en av svært få venner Israel har internasjonalt. Og Israel åpner ild. Slikt behandler staten Israel sine venner, hvordan skal en da være fiende (som alle som snakker mot det Lovede land) og komme unna med livet?
Staten Israel viser seg som de krigsforbryterene de er. Israel forstår bare makt, og misbruk av den. Bård Vegard Solhjell sier at vi må bruke makt, og det er neimen ikke et år for tidlig. Vi kan anmelde Israel, og USA beskytter dem. Vi kan stemne dem, men ikke pokker om en eneste israeler noen setter sine bein i en internasjonal domstol annet enn som dommer. Først herjer de med alt som heter internasjonale lover, så fraskriver de seg ansvaret. Jeg gidder ikke mer, hvorfor i helvete skal omverdenen bare komme med de rutinemessige protestene, den staten lever alikevel bare i sin egne lille boble hvor den først og fremst skal ha sine egne premisser som førende, så seg selv, og så ta mest mulig verdighet fra de som allerede er blokkert, isolert, deplasert og snart internert. Jeg trodde jeg aldri skulle si det, men:
Israel, dere fortjener ikke fred.
1 kommentar:
Veldig bra skrevet. Måten USA og feks England har reagert er utenfor min fatteevne. Hvorfor er det ingen av de store som tør å virkelig irettesette Israel, nei enda bedre, la dem få kjenne på kroppen hva de har stelt istand. Disse menneskene har trukket sitt "offer" altfor langt altfor lenge. Joda, de opplevde mye fælt under krigen, men det skal da faen meg ikke frata dem noen form for ansvar når de gang på gang bryter alt som finnes av humanitære lover og regler. De lever i sin egen lille boble, og nekter å akseptere at det er en verden der ute som ikke finner seg i at de leker bøllen i sandkassen.
Hvordan kan verden håpe på en fredelig sameksistens når slike mennesker får love til å styre rundt, uten kontroll av noe slag?
Og som den ungen i barnehagen reagerer Israel på kritikk på to måter: enten bryr de seg ikke, eller de begynner å furte. Diplomati? Fremmedord for dem.
Noe må gjøre noe NÅ
les denne: http://www.belfasttelegraph.co.uk/opinion/columnists/robert-fisk/robert-fisk-has-israel-lost-it-14826907.html
Legg inn en kommentar