Nesten på dagen fem måneder etter at jeg forlot Bergen, satte jeg igjen mitt åsyn på Vestlandets hovedstad, en mørk januarkveld med tunge skyer og lett regn. Ringen er sluttet. 3 timer senere hanger den katolske tricolouren på kortveggen og jeg må skuffet konstatere at den kjære buska mi utenfor vinduet har blitt kappet ned i løpet av høsten. Den første dagen kom jeg; den andre dagen omgrupperte jeg bagasjen; den tredje dagen var jeg atter på Torgallmenningen. Sit.Rap fra Bergen: store tap av fasader, Bybanen går sin gang, gatene såpass opprevet at gutua hjemme er breiere og fastere i dekke. Bergenserne er seg sjøl; og veldig godt er dét. Bygda står, om enn Maccumba og Nygårsgaten ser noe krigsherja ut, men mot Strømmen ser det derimot på grensen til kontinentalt ut. Godt å være hjemme igjen, sjøl om savnet etter Erinn er der.
Bergen prevales, but Erinn go Braugh.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar