Ved en rein tilfeldighet snubla jeg over en liten sak fra helsevesenet i går. Rusomsorgen i Bergen sliter, og så vidt jeg forstod det som at et 90-talls personer stod i kø for å få behandling ved akuttklinikken her i byen, hvilket igjen har gitt en 5 ukers ventetid for den akutte behandlinga; den lengste i Norge. På motsatt side av fjellet i Hovedstaden er det ledige plasser i rusomsorgen. Med andre ord, det skulle være ganske så logisk hvor kraft taket burde komme; en rød-grønn regjering bestående av partier som i aller høyeste grad burde prioritere sosial utjevning, solidaritet med de svakeste i samfunnet og kompetanse til ”distriktene” kunne her vise at de faktisk står på slike prinsipper.
Det som derimot skjer er at 60 millioner kroner dumpes ned i fanget på Kirkens Bymisjon i Oslo som får i oppdrag å igangsette strakstiltak, med beskjed at hovedinnsatsen skal skje i Oslo sentrum. På samhandlingsbloggen sin proklamerer Bjarne Håkon Hanssen at ”dette skal sikre at rusavhengige som trenger akutt hjelp, blir fulgt opp og viderebehandlet". Altså, har jeg forstått det riktig da at etterbehandling i Oslo er viktigere enn å i det heletatt behandle noen i Bergen? Det som virkelig gjør ting enda mer pinelig/tragisk er den seneste uttalelsen til Bergen AP på emnet, hvor samme Hanssen blir skrytt av for å være nytenkende på vegne av rusavhengige. Svaret til Hanssen er å satse enda mer på Oslo sentrum. Dette står vel litt i kontrast til den Samhandlingsreformen sitt budskap: "Riktig tiltak på riktig tid til riktig nivå".
I en artikkel i Bergens Tidene (første link) kommer det som gjør det hele relativt makabert, han mener at "vi må begynne et sted og at aturlig å peke på Oslo", og at Kirkens Bymisjon som skal fordele pengene til sine andre avdelinger, men at det ikke blir like omfattende i Bergen som i Oslo. I pressemeldinga som ble sendt ut den 6. mars får vi også lista over hvem sitter i utvalget som skal være med på utbedringene i rusomsorgen, og interessant nok sitter byrådsleder Erlend Lae der. Sammenheng? Utvalget ledes av Thorvald Stoltenberg og i tillegg har vi stortingsrepresentantene Carl. I Hagen (Oslo) og Åslaug Haga (Akershus), og bl.a. Sigurd Oseberg (Bergen, men vært i Oslo/Tunsberg i 40-50 år), Inger Lise Skog Hansen (Oslo SV og Can.polit UiO). Med andre ord, hvorfor skulle IKKE Oslo få noen fordeler ut av dette? Så klart er det sant at Oslo og dertil hørende oppland er nedslagsområde for en signifikant del av Norges rusavhengige, men, om tilbudet fremdeles er større enn etterspørselen, da er det noe som er feil.
Når det ser ut til at "Hjelp til et verdig liv" så ensidig rettet mot hovedstadsområdet samtidig som i deres øyne "de mest trengende" er lokalisert i samme område, da burde i alle fall Skog Hansen som har arbeidet med sosial ekskludering skjønne at dette er på grensen til systematisk neglisjering av vår vestre landsdel, ved å eksludere innbyggerne fra det samme sosialtilbudet som Østlandet. Et annet ord for dette, et system hvor et helt segment av befolkningen blir nektet et likeverdig tilbud av et nasjonalt gode, er fascisme, i dette tilfelle strukturell fascisme. Gang på gang kommer det frem at hva som skjer mer enn 1 time bilkjøring fra Oslo grense (med mindre det er snakk om territorial sokkelen) er revnende likegyldig for den styrende elite rundt Oslo 3. At dette systemet gjør borgerne i hovedstaden proposjonalt overbemidled fra sin egne elite får den norske velferdsmodellen til å få et relativt semi-egalitært preg. Haukeland går i minus og må kutte, Stortinget bevilger ekstra penger til Rikshospitalet når de setter igang bygging av et sjukehushotell uten løyve. Studenter ved Norges Tannlegehøyskole nekter å ta jobber lengre vekk fra Oslo enn søndre deler av Vestoppland. Victor Normann er fremdeles hatet for den utflyttingen han gjorde fra Oslo, hvilket i allefall ikke AP vil glemme. Dette ble understreket da Aftenposten tidligere i år skrev en lang og dramatisk skildring om hvordan Knut Kristiansen i Sjøfartsdirektoratet ble tvangsflyttet til Haugesund, gjør et poeng av hvordan ting blir "kliss vått" her, før de avslutter med en som tross regnværet "trives". Og det er vel nok å minne om da det var frykt for giardia i drikkevannet i Oslo, om hvordan det var daglige intervjuer med personer som var i harnisk over at de kanskje måtte stå i kø for å kjøpe drikkevann MED kulsyre i nesten to døgn, mens God Morgen, Norge hadde hele sendinger om hvordan en kunne verge seg? Hvor stor var dekningen av giardiautbruddet i Svartediket? 6.000 smittede, hvor av 1500 bekreftede diagnoser? Med tanke på at det er 1:40 av innbyggerne i Bergen, hvordan ville dekninga ha vært om tilsvarende antall innbyggere i Oslogryta (ca 15.000) hadde kommet i samme situasjon?
Troen på egen eksepsjonalisme og betydning i det sentrale Osloområdet er motbydelig. Verdiene skapes i vest, forbrukes i øst og som sett over: nå er de i øst som legger beslag på goder hele nasjonen skulle ha tilgang til. Arbeiderpartiet med god støtte fra Senterpartiet viser ingen vilje til å motarbeide det, og er som mange påpeker, mest opptatt av å belønne sine egne østpå eller i Grevskapet Giske. Slikt vinnes ikke velgere i Norges 3. største valgkrets. Høyre og Frp på sin side med markedstroen godt manifestert sørger for sentralisering av kapitalen rundt Nydalen og Fornebu. Så sånn sett er denne milde formen for sosial fascisme godt strukturert og innkjørt på begge sider i norsk politikk. Blir det hele opp til Venstre?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar