Stygt Brennpunkt

Ser på Brennpunkt "Naken på nett" hvor politiet atter en gang bruker argumenterer for Datalagringsdirektivet som hvor mange barn som kunne ha vært reddet av direktivet. Så først vil jeg takke politiet, gjerne representert ved Knut Storberget: tusen takk for å sette meg i samme bås som pedofile! Varmer indelig å vite at fordi noen noen relativt åndssvake individer som fremfor alt trenger hjelp får lov til å undergrave enhver form for privatliv på nettet.

John Ståle Stamnes i Kripos sier at "Vi ser at overgriperne blir stadig mer kyniske for å lokke de unge til seg", og fortsetter med "Uten datalagring kan jobben som norsk politi kan gjøre sammenlignes med tomme politibiler langs E6. Vi har ikke noe responsapparat bak (...)". De som først og fremst er kyniske er politiet. Hvem nedprioriterer seksualforbrytelser? Hvor ofte er barns vitnemål fellene og likeverdig mot noen voksne? Hvilke saker er de forhåndsvis laveste straffeutmålingene? Dessuten, en skal ikke langt inn i politiets rekker før en forstår hvilket former for kriminalitet det er som prioriteres. Det er ikke den ovenfor nevnte formen. Det at påtalemyndighetene (og dermed også politiet) primært ser Datalagringsdirektivet som et verktøy til prioriterte forbrytelser er vel ikke helt utenkelig, og at det er behagelig å kunne fremstå som seriøse etterforskere av seksualforbrytelser OG at det er et prioritert emne. Spørsmålet blir da: om det er et prioritert område, og Datalagringsdirektivet er løsningen, hvordan oppklare den kriminaliteten i de nære rekasjonene? Kamera hjemme hos folk?