Uklar markering av 9. april

Solheimsviken, Bergen (TV2): Kaos og forundring preget makeringen av krigsutbruddet i Bergen, derfor er det først nå den seriøse media har kunnet rapportert fra situasjonen. Det ble rot med flagg, taler og opptil flere veteraner brøt ut og dannet sin egen minnestund på Bergenhus festning.

"Det var våre venner fra over havet som atter ga oss friheten. Venner og allierte gjennom historien, gjennom handel og kultur, som tok til våpen og befridde oss fra okkupasjonstyraniet våren for 65 år siden" var åpningen til ministerpresident Hvitland i sin første offentlige opptreden etter at selvstyremyndighetene konstituerte seg i mars. Aprilmorgenen var solfylt og et hundretalls tilhørere, etterkommere, overlevende og Skansen battaljon hadde møtt opp på minnesmerke på Solheim kirkegård. I talen vekta Hvitland foruten de historiske båndene mellom Bergen og kontinentet også de nye vennskapsbåndene mellom lokalbefolkningen og frigjørerne.

Her begynte fraksjoner av de oppmøtte og murre, og stille spørsmålstegn ved Hvitlands lojalitet. Dog, det var først da Hvitland med tårer i øynene og euforiske takter lovpriste den vekst verftnæringene i Bergen hadde opplevd, og hvordan Oslo aldri hadde kunnet viet Bergen så mye oppmerksomhet til byutviklingen og områdefornying som det det frigjørerne hadde kommet med "fra oven". Ikke bare var dette nasjonal frigjøring generelt, men samling spesielt. Her forlot Skansen battaljon og Tysklandsbrigaden åsedet og, etter lengre venting på 24-linjen ved Fjøsangerveien, tok seg inn til Bergenhus festning. Noe satt ut av motviljen fra tilskuerne oppdager nå Hvitland at hans 9. april-tale var forvekslet med 7. mai-talen, dette hindrert han derimot ikke å fullføre talen. De gjenværende tilskuere så heller ikke ut til å ta seg nevneverdig nær av forvekslingen, men troverdige kilder sier at det oppstod flere pinlige situasjoner under kransenedleggelsen da flere av kransene endte på steien til ridderkorsbærer major Klein.

Da BT tok kontakt med ministerpresidentens kontor rettet Hvitland seg selv og understreket at det var Marshall-hjelpen han siktet til, og ikke Royal Air Force, når det kom til byutviklingen i Bergen. Resten ønsket han ikke å ta stilling til.