Det kom aldri et skip til Gaza

Jeg gidder ikke lengre prøve å virke diplomatisk. Jeg kan tåle mye dritt fra Israel; spontane utkastelser av palestinere som har bodd samme sted i 60 år, herrefolksmentalitet til å bli kvalm av og bibelsk forståelse av rettferdighet. Jeg kan tåle å se palestinske oliventrær bli røska opp med rot for å bygge murer på okkupert land, angrep mot palestinske politistasjoner og fengsling av palestinske parlamentsmedlemmer. Systematiske og overlagte brudd på internasjonalrett derimot tåler jeg faen meg ikke. Om det er 9 eller 19 IDF heroisk har slaktet ned er likegyldig. Et enkelt individs død er tragisk, som Israel stadig viser til med egne før og etter bombene faller over Gaza, utover det, på den andre siden av vektskåla er det bare statistikk.

En bekjent av meg går stadig i strupen på meg fordi jeg sier at jeg forstår palestinerne når de kaster av sted det de har mot okkupasjonsmakten Israel. Hva har de tross alt og tape? Skutt i kamp, eller leve i fattigdom uten noen muligheter på 3. generasjon? Skal vi tro min bekjenskaps analyse ville Israel aldri ture frem mot palestinerne dersom de var som Gandhi, og drev ren ikke-voldsmotstand. I dag angrep Israel fredsaktivister i internasjonalt farevann som hvilket som helst andre sjørøvere og dreper tyrkere. Tyrkia, kanskje en av svært få venner Israel har internasjonalt. Og Israel åpner ild. Slikt behandler staten Israel sine venner, hvordan skal en da være fiende (som alle som snakker mot det Lovede land) og komme unna med livet?

Staten Israel viser seg som de krigsforbryterene de er. Israel forstår bare makt, og misbruk av den. Bård Vegard Solhjell sier at vi må bruke makt, og det er neimen ikke et år for tidlig. Vi kan anmelde Israel, og USA beskytter dem. Vi kan stemne dem, men ikke pokker om en eneste israeler noen setter sine bein i en internasjonal domstol annet enn som dommer. Først herjer de med alt som heter internasjonale lover, så fraskriver de seg ansvaret. Jeg gidder ikke mer, hvorfor i helvete skal omverdenen bare komme med de rutinemessige protestene, den staten lever alikevel bare i sin egne lille boble hvor den først og fremst skal ha sine egne premisser som førende, så seg selv, og så ta mest mulig verdighet fra de som allerede er blokkert, isolert, deplasert og snart internert. Jeg trodde jeg aldri skulle si det, men:

Israel, dere fortjener ikke fred.

Eurovision Trash Contest 2010

Bare så det er sagt: eneste grunnen for at jeg i det helettat gidder å bruke 3 timer en lørdagskveld på å se på middelmådig "musikk" som er glemt dagen etter på, og som aldri blir noe anna en et blaff noen uker på våren, er ene og aleine den bakenforliggende politikken. Og at det er sosialt. ESC er politikk, ikke musikk, bokstavlig talt. Mye kan det væra, musikk er en av tinga det ikke er. Det kan ikke væra det.

Vinneren:

Tyskland. Som i EU legger Tyskland premissene, og selv etter en begredelig 20. plass i Moskva, 23. plass i Beograd, 19. plass i Helsinki og delt 14. plass med Norge i Athen får landet være med, uten å måtte gå igjennom semifinalen som alle andre. Jeg har ingenting imot bidraget, men tross alt, la de ungjelde for tidligere år. Det samme med Storbritannia, Frankrike og Spania. Om seertall er viktigere enn "musikalsk kvalitet", om det finnes i dette konseptet overhode, er poenget borte.

Irland:

Som nevnt bryr jeg meg marginalt om musikken, og brukte mesteparten av tiden heller å irriterer meg over at den grafiske fremstillingen av Irland var skjenda av 6 manglende fylker i nordøst. Samtidig som Kypros, hvis (i likhet med førstnevnte) nordlige del er okkupert/besatt av en fremed makt, ble presantert som helt og udelt. Men likte nok uansett det irske bidraget best: kombinasjonen rødt hår og fløyter er en sikker vinner; og mer enn godt nok til å gruse UK, hvilket de gjorde.

Norge:

Vi sendte en identitetsløs balade fremført et titallsganger tidligere bare med litt forskjellige fløtepuser, som, når alt kommer til alt, OGSÅ er like. Muligens snittet i dressen endrer seg fra tilfelle til tilfelle, ellers håplaust. Jeg vil derimot ikke væra så alt for slem mot Solli-Tangen da han strengt tatt har blitt hausa opp av de som faktisk tror på ESC. Hvordan en sangstudent som over natta blir glorifisert og gitt ansvaret for den nasjonale stoltheten gjennom et intetsigende smil. Vi fikk som fortjent.

Israel:

Hva disse gjør i en europeisk konkurranse er et godt spørsmål, trolig er det bare paneuropeere som Herman van Rompey som kan gi et forsøk på ei kvalifisert forklaring på det.

Romania:

Alle artister som opptrer ikledd noe som kunne ha kommet rett fra Underworld-triologien har min fulle respekt.

Showet:

Nja. Stilig med arrangerte, spontanmobber som danset rundt, men det manglet på en måte noe karrakterdannende. Dog, økonomisk ved å la grupper få danse i hjemlandet og si at en skal "sheare the moment". Det er jo et sosialdemokratisk land vi lever i, følgelig deler vi. Dessuten får tyskera muligheten til å vise at de fremdeles kan å organisere massemønstringer som vekker internasjonal oppmerksomhet. Programlederne; det var litt pinlig når Nadia Hasnaoui ikke takka når poengannonsørene roste showet, til og med på norsk. Skyld på manglende samkjøring om dere vil NRK. Det tok seg dårlig ut. Dessuten var det feil by som fikk lov til å holde "folkefesten". Om verdensbyen Millstreet i Co. Cork kan arrangere det, da kan Bergen det også. Vi har finere omgivelser.

Konklusjon:

Middels flaut. Forventa resultater, litt synd på Moldova og enda litt mer synd på Romania. Gøy med Jimmy Jump. Danskene skal ha ros for å ha stilt opp med et paljettflagg, men Litauen var djupt savna. Dessverre var Aass' Halling litt lite smakende i anledningen, hvilket betyr at Haandbryggeriet får anbudet på underholdningen neste år.

OPPTØYER I BERGEN

Bergen (Reuters): Det herjer ville gatekamper i Bergen ved midnattstider onsdagkveld. Etter fadesen i Fyllingsdalen tok titusener av rødkledde til gatene, tente på bildekk og reiste barrikader på flere strategiske steder i sentrum og krevde Nilsens avgang.

De bergenske selvstyremyndighetene var representert på Varden Amfi ved Ministerpresident Hvitland og Kulturminister Benjamin Halakha, og ble eskortert i all hast til Flesland for å unngå den rasende mobben som synkront med sluttsignalet stormet Oasen Storsenter og brant dette ned. Urolighetene spredde seg ettersom Skyss/Tide transporterte den skuffede massen til sentrum. Allerede ved 22-tiden var Kronstad og Minde erklært som katastrofeområdet ettersom Brann Stadion ble lagt under beleiring.

I Sentrum holder regjeringsstyrkene stand på Bergenhus, og i følge våre utegående reportere er det bare Fjeldsiden, Sydnes og Møhlenpris bydeler som ikke er direkte berørt av kampene. Flere buekorps har sluttet seg til rødtrøyene på jakt etter Lars Moldestad og Roald Bruun-Hansen og krever at disse enten trekker seg umiddelbart ellers vil de bli fjernet med makt og tatt med midtfjords på Byfjorden med Beffen. I en kort kommentar under sammenstøtene i Strandgaten truet forsvarsminister Habsburg-Rieber von Cappelen med at dette ville få konsekvenser for oppviglerne, da derimot en av de nevnte oppviglerne tok han til siden for en muntlig disput og irettesetting hvor begrepet "Blø for klubben" ble definert på 10 mindre fordelaktige måter for ministeren og hans medsammensvorne. Etter dette har ingen av partene kommet med nye konsekvensutredninger.

Det gikk nå bra til sist!

På tredje omtelling, med advokater til stede, jeg vet ikke hvor mange timer etter Belfast West og Tyrone West, det Britiske valgets jevneste krets. Hun var etter etter første opptelling, likt på den neste...21304 stemmer mot 21300 stemmer og en fremgang på 7,3 %: Sinn Féin har med absolutt minst mulige margin sikra sitt 5de sete!

Michelle Gildernew, MP

Nummer 4 i boks.

Det er klart at mandatmessig blir det ikke noen nye republikanske kretser, dog, Newry & Armagh er og blir mørkegrønt, frem 0,6 % til 42 %. og tilbakegang hos SDLP.

Conor Murphy, MP

Ny fremgang.

I samme øyeblikk som det bekreftes at SDLP holder South Down får vi også bekrefta at Ulster Mid går til Sinn Féin i år også, med en fremgang på sterke 4,4, og øker forspranget til DUP betraktelig etter at sistnevnte går hele 9.1 % tilbake.

Martin McGuinness, MP, med 52 % av stemmene i Ulster Mid.

Skuffelse

Da har Foyle, Upper Bann og Belfast North i tur og orden gått til henholdsvis SDLP og DUP. Ikke helt det jeg hadde håpa på, men Alliance på bekostning av DUP i Belfast East er tross alt en seier for fredsprosessen. Ellers som den tilhengeren av den keltiske rand er det jo gledlig å se at Plaid Cymru går frem i Wales og Scotish National Party fram i Skottland.

Ned på jorda igjen.

Da blei det ikke noe republikansk Upper Bann, sørgelig nok. John O'Dowd gikk frem med 3,8% , Unionistene tilbake med 3,7 %, men, dessverre, fremdeles 4.000 stemmer opp til plass i Westminster. Men, SF'erne har nå gått frem med et snitt på 3,7 i to kretser. Det er sterkt. I Belfast West har Gerry Adams sikra seg plass. Igjen. "Bare" frem 1.1 %, til 71.1 %, og Ulsters sikreste sete.

Gerry Adams MP, solid stemmesanker.

Det som derimot får meg til å stråle enda mer: Peter Robinson, Democratic Unionist Party-leder er ute. Unionistlederen er pinadø ute av gamet. Slått av Alliance...av alle.

01:37

Første sete til Sinn Féin og første klare sete som ikke har gått til Labour etter de tre Sunderlandkretsene var fordelt. Konklusjon: Pat Doherty holder Tyrone West, har en margin på nærmere 11.000 stemmer på neste kandidat og går fram med nesten 4 %. Fremgang er fremgang, og fremdeles ikke klart i Upper Bann!

Pat Doherthy, MP.

Og så var det den store dagen

Da var det endelig valg i Storbritannia, og det er det jo knapt nok hvert fjerde år, så da må en pinadø bruke anledninga på å interessere seg. Valgkretser som veksler mellom rødt, blått, gult, grønt, litt lyseblått og oransje er tross alt moro; spesielt når vi får resultatet og med stor sansynlighet får et hengende parlament. Ikke det at min interesse primært ligger på selve fastlandet i Storbritannia; den nordre delen av naboøya er langt mer interessang i så måte.

Splitten hos unionistene gir nå nasjonalistene en mulighet til å ta et sete. Med nasjonalistene mener jeg selvsagt Sinn Féin som med litt flaks kan ta Upper Bann fra Democratic Unionist Party; og om framgangen fra tidligere år forstetter kan det bli tett med Sosialdemokratene i South Down. Dog, vi krysser fingrene for Upper Bann, tross alt, et hvert sete mindre for Unionistene er et sete mindre til de Konservative på den andre siden av vannet. Up' the Shinners, og snarlig regjeringskrise! Kommunevalget er jo ikke før til neste år, og før det hadde det gjort seg med ei valgvake til høsten.