Stygt Brennpunkt

Ser på Brennpunkt "Naken på nett" hvor politiet atter en gang bruker argumenterer for Datalagringsdirektivet som hvor mange barn som kunne ha vært reddet av direktivet. Så først vil jeg takke politiet, gjerne representert ved Knut Storberget: tusen takk for å sette meg i samme bås som pedofile! Varmer indelig å vite at fordi noen noen relativt åndssvake individer som fremfor alt trenger hjelp får lov til å undergrave enhver form for privatliv på nettet.

John Ståle Stamnes i Kripos sier at "Vi ser at overgriperne blir stadig mer kyniske for å lokke de unge til seg", og fortsetter med "Uten datalagring kan jobben som norsk politi kan gjøre sammenlignes med tomme politibiler langs E6. Vi har ikke noe responsapparat bak (...)". De som først og fremst er kyniske er politiet. Hvem nedprioriterer seksualforbrytelser? Hvor ofte er barns vitnemål fellene og likeverdig mot noen voksne? Hvilke saker er de forhåndsvis laveste straffeutmålingene? Dessuten, en skal ikke langt inn i politiets rekker før en forstår hvilket former for kriminalitet det er som prioriteres. Det er ikke den ovenfor nevnte formen. Det at påtalemyndighetene (og dermed også politiet) primært ser Datalagringsdirektivet som et verktøy til prioriterte forbrytelser er vel ikke helt utenkelig, og at det er behagelig å kunne fremstå som seriøse etterforskere av seksualforbrytelser OG at det er et prioritert emne. Spørsmålet blir da: om det er et prioritert område, og Datalagringsdirektivet er løsningen, hvordan oppklare den kriminaliteten i de nære rekasjonene? Kamera hjemme hos folk?

Irsk overløper

Sophia Myles, som først og fremst ble kjent for verden som den mytiske prinsessa Isolde av Irland, er tilbake på TV for første gang etter at Moonlight ble kanselert tilbake i årsskiftet 2008-2009. Isolde som historisk sett er den som får skylda for å ha forsura forholde mellom Irland og England for 1600 år sida har, i Sophias yndige form, nå gått i britisk eksil og skifta sida. Til MI5 (de samme som fikk en ny utgiftspost til vedlikehold av hovedkvarteret sitt i Belfast tidligere i uka). Ikke det at Spooks er den serien jeg kjenner mest til, internasjonalt sett er nok MI6 og mr. Bond betydelig mer kjent, og personlig kjenner jeg kun MI5 fra diverse feider med en ikke helt ukjent irsk skyggehær. Og nå skal Sophia i ilden og vi gleder oss: Sophia som ny, kvinnelig 007! At dette trulig ender med en større utgift på import av DVD-utgava av den 9de Spooks sesongen er en anna sak. Et evt forhold mellom Sophia Myles og Richard Armitage (rollemessig som personlig) håper vi derimot IKKE skjer mest på grunn av Scaramouche som trolig vil gi BÅDE MI5 og MI6 høyst taktiske utfordringer ved å holde henne ute av Storbritannia og på god avstand fra Sophia...

Uklar markering av 9. april

Solheimsviken, Bergen (TV2): Kaos og forundring preget makeringen av krigsutbruddet i Bergen, derfor er det først nå den seriøse media har kunnet rapportert fra situasjonen. Det ble rot med flagg, taler og opptil flere veteraner brøt ut og dannet sin egen minnestund på Bergenhus festning.

"Det var våre venner fra over havet som atter ga oss friheten. Venner og allierte gjennom historien, gjennom handel og kultur, som tok til våpen og befridde oss fra okkupasjonstyraniet våren for 65 år siden" var åpningen til ministerpresident Hvitland i sin første offentlige opptreden etter at selvstyremyndighetene konstituerte seg i mars. Aprilmorgenen var solfylt og et hundretalls tilhørere, etterkommere, overlevende og Skansen battaljon hadde møtt opp på minnesmerke på Solheim kirkegård. I talen vekta Hvitland foruten de historiske båndene mellom Bergen og kontinentet også de nye vennskapsbåndene mellom lokalbefolkningen og frigjørerne.

Her begynte fraksjoner av de oppmøtte og murre, og stille spørsmålstegn ved Hvitlands lojalitet. Dog, det var først da Hvitland med tårer i øynene og euforiske takter lovpriste den vekst verftnæringene i Bergen hadde opplevd, og hvordan Oslo aldri hadde kunnet viet Bergen så mye oppmerksomhet til byutviklingen og områdefornying som det det frigjørerne hadde kommet med "fra oven". Ikke bare var dette nasjonal frigjøring generelt, men samling spesielt. Her forlot Skansen battaljon og Tysklandsbrigaden åsedet og, etter lengre venting på 24-linjen ved Fjøsangerveien, tok seg inn til Bergenhus festning. Noe satt ut av motviljen fra tilskuerne oppdager nå Hvitland at hans 9. april-tale var forvekslet med 7. mai-talen, dette hindrert han derimot ikke å fullføre talen. De gjenværende tilskuere så heller ikke ut til å ta seg nevneverdig nær av forvekslingen, men troverdige kilder sier at det oppstod flere pinlige situasjoner under kransenedleggelsen da flere av kransene endte på steien til ridderkorsbærer major Klein.

Da BT tok kontakt med ministerpresidentens kontor rettet Hvitland seg selv og understreket at det var Marshall-hjelpen han siktet til, og ikke Royal Air Force, når det kom til byutviklingen i Bergen. Resten ønsket han ikke å ta stilling til.

Sjøslag i Bergen

Over: en illustrasjon av situasjonen kl 02:30. Røde innslag markerer Leeds' fulltreffere, blå Dublins fulltreffere. Grå områder under katigorisering.

BERGEN (NTB/NRK): Myndighetene i Bergen fikk ved midnattstider torsdag inn opplysninger om et eskalerende sjøslag. Det nystartede Royal Norwegian Scientific Socialization Company, en tenketank underlagt Royal Norwegian Correspondence Association, er observert i området på det aktuelle tidspunkt.

De forhenværende Leeds- og Dublinkorrespondentene la ut fra Hordaheimen i lovart, men til tross for liten tonnasje og forseilte luker inntok begge opptil flere bredsider utover kvelden. Selv om hverken Leeds eller Dublin fikk påbevist skader på skrogene var det klar slagside at de ankom en frihavn i C. Sundts gate og gikk i tørrdokk kl 04, fredag morgen. Havarikommisjonen var rask ute morgentimene 9. april for å få oversikt over sentrum, og kunne rask konstatere høy sjø og vrakrester i Strandgaten. Irlands ambassadør til Norge tar ikke ansvar for at Dublin nært forliste og påberopte seg Irland som flaggstat, og vil ikke en gang ha vrakpanten.

VALG VALG VALG VALG VALG VALG

Gorden Brown har nå sakt i fra; 6. mai i år er det åpnet for valg, to år etter at han tiltrådde og i all stilhet innsatte en belgisk bankmann over Elizabeth som overhode. Og vi gleder oss. Ikke fordi Labour kommer til å gjøre det bra, ikke fordi David Cameron med litt flaks er ny statsminister og langt mindre fordi BNP kanskje får sin første representant i Westminster, men fordi alt dette kan skje samtidig. Og med øyne utstudert hos institutt for sammenliknende politikk er dette det nærmeste en kommer ren ekstase på egenhånd. Det er jo tross ulidelig spennende å se grafer gå opp og ned, kakediagrammer som får større og mindre stykker, eller, min absolutte favoritt: kart over valgkretsene, her representert ved oversikta etter 2005 valget.

Spesielt i år er den store sjansen for et hung parliament, det vil si at det ikke finnes et klart flertallsalternativ. Sånn som det er nå trenger Cameron og Conservatives en fremgang på nærmere 7,5 % fra 2005 for å få en majoritet. Ikke praktisk, langt fra vanlig, direkte uvanlig faktisk. På motsatt side, Labour skal ikke gå mer enn drøykt 1,5 % før deres flertall ryker. Med andre ord: mye gøy i vente i starten av mai!