Den egentlige planen min var å la landsmøte til de Progressive forbigå i all stillhet. Dessverre, etter hvert som vedtakene begynner å komme; talene runget og intervjuene avholdt føler jeg at jeg må si noe. Om Sandberg kan opphøye seg selv til dem til nasjonale frigjørere og demokratiets beskyttere føler jeg for å slå tilbake. Ikke det at noen bryr seg, men det som er skrevet er skrevet. Uansett.
La oss først se hva som har blitt vedtatt innen skole:
- Avskaffe obligatorisk sidemålsundervisning.
- Karakterer i orden og oppførsel fra 3. Klasse og grunnleggende fag fra 5. Trinn.
- Stykkpris finansiering av elevene.
- Fritt skolevalg.
Som all annen markedsorientert omstilling synes det ganske klart hva det legges opp til: -ensidig fokus på klare mål og kostnader som igjen skal føre til konkurranse fortrinn. Ikke ulikt de Progressives forslag. Elevene, og resultatene skal i beste borgelige pedagogiske ånd tallfestes og måles. Læreren skal ta makten i klasserommet, men foreldrene skal kunne sparke han eller henne, så den reelle makten ”privatiseres”. Litt uortodoks, men dette er om man ser stort på det i den beste New Public Management ånd. Lederne, det vil si de nye driftstyrene på skolene (som er uavhengige) får en opphøyd rolle som noe som sitter på sanhetene, men lærerne, og dels elevene, ses på noe suspekt som helst vil snike seg unna, måles, veies, kontrolleres, belønnes og straffes. Det håpløse med dette systemet er at skolen for det første driftes uavhengige av hverandre. Hva som er ”godkjent” på en skole vil ikke nødvendigvis bli ”godkjent” ved en annen. Dermed ligger det an til sosioøkonomiske skiller, som forsterkes gjennom det frie skolevalget. Hvordan forskjellene mellom Loddefjord og Paradis/Hope, Ullern og Tøyen eller også Oslofjord-området og resten da utvikler seg kan en bare fundere på når vi vet hvor store forskjeller det mellom områder med tanke på antall elever (potensiell inntjeneste pr klasse) og sosial kapital det er fra sted til sted. Sosial kapital er ikke helt uten påvirkning på konkurranseevnen, som de Progressive helst bør ha merket seg. Målet er kvalitet gjennom konkurranse. Kunnskap og egenskaper skal gi konkurransefortrinn så på et eller annet sted vil noen skoler ende opp som elite institusjoner/overklasse steder. Nasjonale krav blir på den måten overflødige fordi slike basiskunnskaper ikke vil kunne konkurrere med de med utvidede kunnskaper. Dessuten forutsetter et slikt system perfekte konkurranse vilkår, dvs at skole konkurrerer på lik linje. Slikt finnes ikke. Hvor langt skal elever måtte flytte før valget medfører større ulemper? Rettferdig at elever i grunnskolen kan måtte tvinges (eller velge ”fritt”) å flytte fra Jondal til Bergen, Suldal til Haugesund, Gulen til Førde også videre for å komme til den skolen som per definisjon er best for dem? Her får de urbane skolene et klart konkurranse fortrinn fordi bruker potensialet i Fredrikstad er større enn på Røst.
Nå, over til det alltid like kontroversielle: innvandring, og i den samme slengen, minoriteter. Jeg er prinsipielt enig i at hijab bør være forbudt i skolen, på lik linje med ALLE religiøse symboler. Synd at partiet da har en vendetta mot alt ikke-vestlig, men uventet er det ikke. Det som er vanskelig med å argumentere mot politikken deres her er at det er vanskelig å være imot sjølve intensjonen bak den. Grensene er ikke åpne ubetinget (selv om Schengen, EØS og EU langt på vei åpner for det). Det er hele opplegget med lukkede mottak, ”sende dem ut når det passer seg slikt”-holdningen det lukter svovel av. Når Sandberg begynner å snakke om ”la de reise”, om foreldre lar barna sine bruke hijab i skolen, vitner ikke dette bare om snever kulturell tankegang, men også en så sjølsentrert virkelighetsoppfatning at det i seg selv skulle diskvalifisere til samtlige ministerposter som omhandler mennesker; det finnes da naturaliserte muslimer i Norge med ytterst begrenset ”kulturell tilknytning” til muslimske land. Ikke det at det er galt å kreve tilstrekkelige norskkunnskaper, ikke det at det er galt å kreve samfunnsforståelse eller selvforsørgelse. Alle som har bodd i utlandet veit at slikt er en forutsetning. Men: internering og de regionale betingelsene hele politikken legger opp til, det hører ingensteds til. Muligens er målet å bli kvitt Mulla Krekar og liknende individer, men hva gjør vi den dagen vi sitter med en kineser, nordkoreaner, iraner eller en ikke-araber fra Sudan som ikke er kulturell akseptabel? Brutaliteten i gjenforeningspolitikken er også ytterst kritikkverdig. Om noen vil lure systemet vil de klare det, og de som ikke kommer gjennom nåløyet er de med størst behov. Jeg klarer bare ikke å forstå hvordan vi skal klare å være bedre på bistand med å hjelpe dem hvor de aktuelle befinner seg. Greit nok (for de Progressive) at ute av syne er ute av verden, men hvordan lar det seg gjøre å gå inn i et katastrofe/krigsområde å effektivt hjelpe noen? Vil Janjaweed stoppe pent og pyntelig utenfor en leir dersom det står ”hilsen Siv og Per” på avsenderlappen på teltet? Er det trolig at militsene i Somalia vil la være å raide en landsby fordi FrP har godkjent innbyggerne som ”verdige” for å ikke snakke om så mye jeg gleder meg til å se Telemarksbataljonen strømme til Nord-Irak for å skyte på tyrkiske soldater som bombardere Dahuk. Hvorfor kan ikke bare partiet, som påberoper seg å ha fellesviljen bak seg, si rett ut at de vil ha et kristent evangelistisk rike hvor det levesettet er gjeldene og andre sett pent og pyntelig kan holde seg til det. Litt på samme måte som Terrence O’Neill i sin tid mente at bare du ga en katolikk en TV så ville de leve som protestanter.
Når det kommer til samene. Vel. Hvem er jeg til å dømme? Jeg bor ikke i Finmark, Troms, eller noen av de andre fylkene med samisk innflytelse. Jeg bare er av den overbevisningen om at hvis en først skal ha folkestyre er det bare rett og rimelig at urbefolkningen har sine organer. Dessuten skjer det ikke at de Progressive klare å bli kvitt Sametinget, samtidig som de ikke bryter grunnloven.
Så er det Jensen som har oppdaget at markedskreftene i seg selv ikke er nok til å få den kvinnelige halvdelen av befolkningen på sin side. Logisk nok siden markedskreftene primært har en tendens til å gå verst utover kvinneyrkene. Men hei, hva er vel stress, reduksjon av ansiennitet og gleden av å vite at du selv kan forhandle om din egenlønn uten om å måtte tenke på tariffer i hjemmesykepleien mot å vite at Betzy Kjelsberg kjempet for likelønn? Det er direkte rørende å høre Jensen tordne at ” Den viktigste kvinnekampen er å stoppe de overgrepene som skjer mot kvinner rundt omkring i islamske land”. Interessant nok samtidig som de helst vil sende flest mulige soldater til Afghanistan for å bekjempe Taliban og fjerne det som er av geografiske begrensninger på troppene, har den mannen og systemet vi er sendt for å forsvare, Harmid Karzai og det afghanske demokratiet virkelig slått til. Så mens Jensen jakter muslimske overgripere i Norge lovfester de vi støtter shia afghanske kvinners plikt til å etterkomme mannens seksuelle krav. Så mye betyr det å være en frihetselskende liberalist (er for så vidt også pinelig for Obama, NATO, Stoltenberg og alle andre involverte). Er det lovfestet demokratisk får mindretallet innrette seg. Eller reise.
Oppsummerende:
Demokrati for slike som Sandberg er den frie retten til verdiskapning. Jo større økonomisk vekst, jo mer demokrati. Hvor vi velger å plassere stemmene våre velger slike hvor de skal kanalisere forbruke sitt. At det er først når du kan velge skole, jobb, sjukehus, hvilke matvarer som helst, hvilke motorveier du kjører på, hvilke strømleverandører du skal ha, hvordan du bygger på hytta di i standsona, hvordan du kort og godt er din egen lykkes smed som er demokrati. Hvordan det er kapitalen som skal avgjøre hvor godt livet kan bli i langt større grad enn stemmeseddelen. Kan det produseres er det et marked, er det i et marked er det et knapt gode og da er det kun konkurranse som kan lokalisere disse ressursene best. Kan du da få en del av disse ressursene (f.eks ei fritidsleilighet i et naust) er det demokratisk fordi du skaper noe. Gjerne på din egen eiendom. Eiendom er viktig. Det som er hovedprinsippet i et slikt demokrati er at kapitalen er en samfunnsmakt. At jo friere den er, og jo mer du kan skape ut av den kapitalen du har tilgjengelig, jo mer velstand skapes det, og den friheten til å velge hva en vil utnytte mellomlegget er roten til et slikt demokrati. Det at den lille kapitalen en arbeidstaker sitter på neppe vil kunne ligge i konkurranse med de store kapitalistene spiller mindre rolle.
Kapital dannes og økes hos de få når vi flest får privilegiet å bli fulltidsforbrukere. Jeg bare konstaterer at mens de Progressive stadig vil ha mer valg frihet kan jeg ikke se noen mulighet for hvordan den individuelle kapasiteten til å trekke det rasjonelle valget fra stadig flere valgmuligheter skal økes. Muligens er de Progressive både frigjørende og demokratiserende, men uansett hvor tafatt Sandberg må mene det norske folket har blitt vil jeg gjerne se han finne løsningen på markedsapatien. Er jo en del pågangsmot som skal til for å velge hvilke av landets (og Europas) sjukehus som tilbyr riktig pris for den kvaliteten de har mens lungekreften får fotfeste.
La oss først se hva som har blitt vedtatt innen skole:
- Avskaffe obligatorisk sidemålsundervisning.
- Karakterer i orden og oppførsel fra 3. Klasse og grunnleggende fag fra 5. Trinn.
- Stykkpris finansiering av elevene.
- Fritt skolevalg.
Som all annen markedsorientert omstilling synes det ganske klart hva det legges opp til: -ensidig fokus på klare mål og kostnader som igjen skal føre til konkurranse fortrinn. Ikke ulikt de Progressives forslag. Elevene, og resultatene skal i beste borgelige pedagogiske ånd tallfestes og måles. Læreren skal ta makten i klasserommet, men foreldrene skal kunne sparke han eller henne, så den reelle makten ”privatiseres”. Litt uortodoks, men dette er om man ser stort på det i den beste New Public Management ånd. Lederne, det vil si de nye driftstyrene på skolene (som er uavhengige) får en opphøyd rolle som noe som sitter på sanhetene, men lærerne, og dels elevene, ses på noe suspekt som helst vil snike seg unna, måles, veies, kontrolleres, belønnes og straffes. Det håpløse med dette systemet er at skolen for det første driftes uavhengige av hverandre. Hva som er ”godkjent” på en skole vil ikke nødvendigvis bli ”godkjent” ved en annen. Dermed ligger det an til sosioøkonomiske skiller, som forsterkes gjennom det frie skolevalget. Hvordan forskjellene mellom Loddefjord og Paradis/Hope, Ullern og Tøyen eller også Oslofjord-området og resten da utvikler seg kan en bare fundere på når vi vet hvor store forskjeller det mellom områder med tanke på antall elever (potensiell inntjeneste pr klasse) og sosial kapital det er fra sted til sted. Sosial kapital er ikke helt uten påvirkning på konkurranseevnen, som de Progressive helst bør ha merket seg. Målet er kvalitet gjennom konkurranse. Kunnskap og egenskaper skal gi konkurransefortrinn så på et eller annet sted vil noen skoler ende opp som elite institusjoner/overklasse steder. Nasjonale krav blir på den måten overflødige fordi slike basiskunnskaper ikke vil kunne konkurrere med de med utvidede kunnskaper. Dessuten forutsetter et slikt system perfekte konkurranse vilkår, dvs at skole konkurrerer på lik linje. Slikt finnes ikke. Hvor langt skal elever måtte flytte før valget medfører større ulemper? Rettferdig at elever i grunnskolen kan måtte tvinges (eller velge ”fritt”) å flytte fra Jondal til Bergen, Suldal til Haugesund, Gulen til Førde også videre for å komme til den skolen som per definisjon er best for dem? Her får de urbane skolene et klart konkurranse fortrinn fordi bruker potensialet i Fredrikstad er større enn på Røst.
Nå, over til det alltid like kontroversielle: innvandring, og i den samme slengen, minoriteter. Jeg er prinsipielt enig i at hijab bør være forbudt i skolen, på lik linje med ALLE religiøse symboler. Synd at partiet da har en vendetta mot alt ikke-vestlig, men uventet er det ikke. Det som er vanskelig med å argumentere mot politikken deres her er at det er vanskelig å være imot sjølve intensjonen bak den. Grensene er ikke åpne ubetinget (selv om Schengen, EØS og EU langt på vei åpner for det). Det er hele opplegget med lukkede mottak, ”sende dem ut når det passer seg slikt”-holdningen det lukter svovel av. Når Sandberg begynner å snakke om ”la de reise”, om foreldre lar barna sine bruke hijab i skolen, vitner ikke dette bare om snever kulturell tankegang, men også en så sjølsentrert virkelighetsoppfatning at det i seg selv skulle diskvalifisere til samtlige ministerposter som omhandler mennesker; det finnes da naturaliserte muslimer i Norge med ytterst begrenset ”kulturell tilknytning” til muslimske land. Ikke det at det er galt å kreve tilstrekkelige norskkunnskaper, ikke det at det er galt å kreve samfunnsforståelse eller selvforsørgelse. Alle som har bodd i utlandet veit at slikt er en forutsetning. Men: internering og de regionale betingelsene hele politikken legger opp til, det hører ingensteds til. Muligens er målet å bli kvitt Mulla Krekar og liknende individer, men hva gjør vi den dagen vi sitter med en kineser, nordkoreaner, iraner eller en ikke-araber fra Sudan som ikke er kulturell akseptabel? Brutaliteten i gjenforeningspolitikken er også ytterst kritikkverdig. Om noen vil lure systemet vil de klare det, og de som ikke kommer gjennom nåløyet er de med størst behov. Jeg klarer bare ikke å forstå hvordan vi skal klare å være bedre på bistand med å hjelpe dem hvor de aktuelle befinner seg. Greit nok (for de Progressive) at ute av syne er ute av verden, men hvordan lar det seg gjøre å gå inn i et katastrofe/krigsområde å effektivt hjelpe noen? Vil Janjaweed stoppe pent og pyntelig utenfor en leir dersom det står ”hilsen Siv og Per” på avsenderlappen på teltet? Er det trolig at militsene i Somalia vil la være å raide en landsby fordi FrP har godkjent innbyggerne som ”verdige” for å ikke snakke om så mye jeg gleder meg til å se Telemarksbataljonen strømme til Nord-Irak for å skyte på tyrkiske soldater som bombardere Dahuk. Hvorfor kan ikke bare partiet, som påberoper seg å ha fellesviljen bak seg, si rett ut at de vil ha et kristent evangelistisk rike hvor det levesettet er gjeldene og andre sett pent og pyntelig kan holde seg til det. Litt på samme måte som Terrence O’Neill i sin tid mente at bare du ga en katolikk en TV så ville de leve som protestanter.
Når det kommer til samene. Vel. Hvem er jeg til å dømme? Jeg bor ikke i Finmark, Troms, eller noen av de andre fylkene med samisk innflytelse. Jeg bare er av den overbevisningen om at hvis en først skal ha folkestyre er det bare rett og rimelig at urbefolkningen har sine organer. Dessuten skjer det ikke at de Progressive klare å bli kvitt Sametinget, samtidig som de ikke bryter grunnloven.
Så er det Jensen som har oppdaget at markedskreftene i seg selv ikke er nok til å få den kvinnelige halvdelen av befolkningen på sin side. Logisk nok siden markedskreftene primært har en tendens til å gå verst utover kvinneyrkene. Men hei, hva er vel stress, reduksjon av ansiennitet og gleden av å vite at du selv kan forhandle om din egenlønn uten om å måtte tenke på tariffer i hjemmesykepleien mot å vite at Betzy Kjelsberg kjempet for likelønn? Det er direkte rørende å høre Jensen tordne at ” Den viktigste kvinnekampen er å stoppe de overgrepene som skjer mot kvinner rundt omkring i islamske land”. Interessant nok samtidig som de helst vil sende flest mulige soldater til Afghanistan for å bekjempe Taliban og fjerne det som er av geografiske begrensninger på troppene, har den mannen og systemet vi er sendt for å forsvare, Harmid Karzai og det afghanske demokratiet virkelig slått til. Så mens Jensen jakter muslimske overgripere i Norge lovfester de vi støtter shia afghanske kvinners plikt til å etterkomme mannens seksuelle krav. Så mye betyr det å være en frihetselskende liberalist (er for så vidt også pinelig for Obama, NATO, Stoltenberg og alle andre involverte). Er det lovfestet demokratisk får mindretallet innrette seg. Eller reise.
Oppsummerende:
For å forstå frihet, må alle ha erfart ufrihet. Vi blir underdanige og mister pågangsmot og kreativitet. Dette er en god beskrivelse av det norske samfunnet anno 2009. Opp mot dette setter vi programmet landsmøtet skal vedta. Det er kort og godt en demokratireform, eller kanskje til og med en frihetsreform.Sandberg i et nøtteskall. Muligens er jeg blid foruten min egne virkelighetsoppfatning og at dette hindre meg fra å se realitetene, men jeg velger, i god tro, å tro at det her er Sandberg som har sett Kampf um Norwegen litt for mange ganger i det siste. Eller bare at taleskriveren hadde en usedvanlig dårlig dag. For jeg blir litt trist av å høre slikt (det er ikke ofte jeg reagerer med følelser, men funket det for Bondevik, funker det kanskje her også). At det landet FN har kåret til verdens nest beste land å bo i, og verdens fredligste, oppfattes som et semi-autoritært regime. Dog, det er vel neppe styresettet våres Sandberg angriper. Det vi her står ovenfor er mennesker med et litt annet syn på hva demokrati og frihet er. Mens det som allment er sett på som ”frihet” er fravær av undertrykkelse og krig, og ”demokrati” som noe etablert mellom individ/samfunn og stat, er dette mennesker som primært knytter demokrati opp mot individet alene. Naturlig siden de Progressive skyr staten for hva den er verdt. Ikke det at det er noe feil i det. Men det som er feil er hvordan dette demokratiet skal gagne folk flest.
Demokrati for slike som Sandberg er den frie retten til verdiskapning. Jo større økonomisk vekst, jo mer demokrati. Hvor vi velger å plassere stemmene våre velger slike hvor de skal kanalisere forbruke sitt. At det er først når du kan velge skole, jobb, sjukehus, hvilke matvarer som helst, hvilke motorveier du kjører på, hvilke strømleverandører du skal ha, hvordan du bygger på hytta di i standsona, hvordan du kort og godt er din egen lykkes smed som er demokrati. Hvordan det er kapitalen som skal avgjøre hvor godt livet kan bli i langt større grad enn stemmeseddelen. Kan det produseres er det et marked, er det i et marked er det et knapt gode og da er det kun konkurranse som kan lokalisere disse ressursene best. Kan du da få en del av disse ressursene (f.eks ei fritidsleilighet i et naust) er det demokratisk fordi du skaper noe. Gjerne på din egen eiendom. Eiendom er viktig. Det som er hovedprinsippet i et slikt demokrati er at kapitalen er en samfunnsmakt. At jo friere den er, og jo mer du kan skape ut av den kapitalen du har tilgjengelig, jo mer velstand skapes det, og den friheten til å velge hva en vil utnytte mellomlegget er roten til et slikt demokrati. Det at den lille kapitalen en arbeidstaker sitter på neppe vil kunne ligge i konkurranse med de store kapitalistene spiller mindre rolle.
Kapital dannes og økes hos de få når vi flest får privilegiet å bli fulltidsforbrukere. Jeg bare konstaterer at mens de Progressive stadig vil ha mer valg frihet kan jeg ikke se noen mulighet for hvordan den individuelle kapasiteten til å trekke det rasjonelle valget fra stadig flere valgmuligheter skal økes. Muligens er de Progressive både frigjørende og demokratiserende, men uansett hvor tafatt Sandberg må mene det norske folket har blitt vil jeg gjerne se han finne løsningen på markedsapatien. Er jo en del pågangsmot som skal til for å velge hvilke av landets (og Europas) sjukehus som tilbyr riktig pris for den kvaliteten de har mens lungekreften får fotfeste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar